Popper opp barnevernet

Norges håp i Melodi Grand Prix ser det som sin livsoppgave å gi vanskeligstilte barn og unge en stemme.

Publisert Sist oppdatert

HVEM: Touraj «Tooji» Keshtkar STUDERTE: Barnevernspedagogikk på Høgskolen i Oslo og Akershus NÅR: 2008-2010 AKTUELL MED: Vinner av den norske Melodi Grand Prix-finalen

– Når ting blir overfladiske er det jo greit, for jeg opplever så mye «underfladisk» ellers i livet, sier Touraj «Tooji» Keshtkar om jobben i barnevernet.

Tooji er et glansbilde av politisk korrekthet. Han kommer opprinnelig fra Iran, ser ut som en persisk gudegave, og snappet nylig seieren i den norske finalen i Melodi Grand Prix, rett foran nesa på storfavoritten Plumbo. På toppen av det hele er han utdannet barnevernspedagog.

– Barn og unge er den mest sårbare gruppen i samfunnet. De trenger en stemme, og klare retningslinjer som ivaretar behovene deres. Det er mye å ta tak i, sier Tooji.

Det ektefølte engasjementet førte til at studievalget falt på barnevernspedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Her havnet Tooji i en kollokviegruppe som villig stilte opp for å få ham gjennom studiene, selv om han hadde en håndfull andre prosjekter på si.

– De reddet skinnet mitt mange ganger, ved å gi meg beskjeder og stoff fra forelesningene jeg gikk glipp av. Tanken på Høgskolen gir meg en følelse av gode mennesker, sier han.

TV-bildene som florerer av en ydmyk, nybakt Norges-yndling lyver ikke. Men Tooji innrømmer gjerne at dobbeltløpet var tøft.

– I perioder var det litt sånn rett fra flyplassen til eksamen. Jeg jobbet som programleder for MTV og drev med musikk ved siden av. Det var mildt sagt hektisk. Jeg måtte bare tenke at livet suger akkurat nå som jeg har så mye å gjøre, men det er bare for en periode. Det har vært lærerikt.

Det hersket så stor tvil om hvorvidt Tooji kom til å fullføre bachelorgraden at han ble en snakkis blant lærerne.

Det var visst et slags veddemål på lærerværelset som var delt i to leire: de som trodde på meg, og de som ikke trodde på meg.

Tooji Keshtkar.

– Mange lærere kom bort og gratulerte meg da jeg sto. Det var visst et slags veddemål på lærerværelset som var delt i to leire: de som trodde på meg, og de som ikke trodde på meg. Jeg ble veldig sjokkert, men måtte bare le av det, sier han.

Le gjør Tooji stort sett etter annenhver fullendte setning. At han møter verden med et smil, førte også til at den mer pessimistiske leiren i kaffeslabberaset på Høgskolen snudde på flisa da han sto med glans.

– Flere av lærerne som ikke var mine største hjelpere i studietida, er de som bruker meg som eksempel i forelesningene sine nå. Det viser at man må jobbe hardt og tro på seg selv, så følger folk etter, sier han.

En skulle kanskje tro at en musiker som er i ferd med å få luft under vingene, ville endret på prioriteringslista i disfavør barnevernsbarna. Men for Tooji er innsatsen i barnevernet vel så viktig som glitter og stas.

– Det er helt essensielt for meg å fortsette å jobbe som barnevernspedagog. Det er det som holder beina mine på bakken. Hvis man ikke har et anker er det så utrolig lett å bare sveve av gårde. Jobben tar perspektivet bort fra hva jeg skal ha på meg på den røde løperen, fordi jeg innser at det finnes mye viktigere ting i livet. Jeg trenger påminnelser og virkelighetssjekker. Hele tiden.

Powered by Labrador CMS