Profet i fremmed land

– Dette var min venns kjøkken.

Tyrkiske Burcu Denizier tar frem primusen.

– Jeg fikk det av irakiske Mohammed, som bor i telt i Oslo.

UiO-studenten Alexander Nyhagen (22) rynker på nesen. Foran ham står jenta, hvis utstråling gjør en hvilken som helst gutt stum av beundring. Burcu er utvekslingsstudent på Universitetet i Oslo, også spår hun, i kaffegrut.

– Skolen min spurte om jeg ville til Oslo, fordi de hadde en utvekslingsavtale med Universitetet. Og Selvfølgelig ville jeg det. Nå går jeg på sosiologi, og bor på Kringsjå frem til jul, sier hun og foreslår at de går ut og setter seg i det fine været.

Neo i Matrix

Burcu heller rødsprit på det flyttbare kokeapparatet, og tenner på med en fyrstikk. Sporenstreks begynner det å flamme. Men ansiktsuttrykket hennes forteller at noe ikke stemmer.

– Å nei, jeg glemte det viktigste: Vann! Nå må jeg tilbake for å hente det.

Alexanders skuldrer har etter hvert sunket til normalt nivå. Nysgjerrigheten har tatt overhånd, og mens hans nye tyrkiske venninne har gått for å hente vann, ser han sitt snitt til å undersøke kaffeboksen. «Kurukahreci Mehmet Efendi» står det med store bokstaver. Han tygger litt på ordene.

– Akkurat nå føler jeg meg som Neo i Matrix, når han drar til orakelet, sier han med et nervøst smil.

Kontor på Karl Johan

– Jeg kom til Norge for litt over en måned siden, og har drevet med kaffespåing på gata i noen uker, forteller Burcu.

Hver dag kveld klokka åtte drar Burcu innover til sentrum og inntar sin faste plass ovenfor Stortinget. Skal vi tro henne, er hun et populært innslag blant gatens faste klientell.

– Hjemløse, musikere, klovner og andre gateartister kommer gjerne for å slå av en prat. De er alle mine venner.

Så tar hun frem øsen sin, og blander vann og kaffe.

– En skje for hver kopp du skal lage, og en skje sukker, forklarer hun.

Alexander sitter spent og ser på mens hun holder øsen over flammene og rører forsiktig rundt i væsken.

Søtt

Skjebnens time er kommet. Burcu heller kaffen over i et krus og setter det på et tefat før hun serverer brygget til Alexander. Uten å nøle stikker han tungen nedi væsken.

– Hva er det du gjør? Det er forferdelig varmt!

Alexanders tunge er upåvirket. I stedet nikker han anerkjennende.

– Dette er god kaffe. Kanskje er den søtere enn den norske? tenker han høyt.

I stedet for å nippe forsiktig til kaffen, heller han resten av væsken i seg på høykant.

– Ikke spis kaffen – drikk den, formaner Burcu strengt.

Det er uansett for sent. Burcu griper kruset og legger tefatet over. I neste øyeblikk ligger kaffekoppen vendt opp ned på bordet.

– Det er viktig at kaffegruten får tid til å avkjøle seg. Bunnfallet skal lage et mønster i koppen, og renne fra kruset og over på fatet, forklarer hun.

Bestemors kunster

Burcu lærte spådomskunsten av sin bestemor, og mens hun venter på at kaffegruten skal danne en avtegning, forteller hun om alle de forskjellige kunder kundene hun spår:

– I starten var alle arabiske eller kurdiske menn som ville at jeg skulle bli deres kone. Dem avviste jeg blankt, smiler hun.

Hun kjenner på kruset, og bestemmer at tiden har kommet for å snu det. Hun studerer mønsteret, før fingeren finner hakespissen. Alexander titter ned i bakken, og våger ikke å møte øynene hennes. Så kan spådommen falle.

Sensuren

Burcu stirrer ned i Alexanders kaffeslam med ubetinget entusiasme.

– Jeg ser noe i ditt liv som er veldig viktig, begynner Burcu.

– Som et tre. Og eføy som dekker det. Eller kanskje de vokser inn i hverandre? Ja, eføyen blir i ett med treet.

Alexander trekker pusten. Rynkene i pannen hans blir tydelige når spåkvinnen nevner eføy.

– Det finnes noe som du vil fjerne fra livet ditt. Kall det gjerne en byrde. Det er veldig skjørt og kan knuse når som helst, fortsetter hun.

– Er det kjærligheten du sikter til? spør Alexander nervøst.

– Det kan jeg ikke svare på. Jeg ser et underjordisk kvinneansikt. En person du må konfrontere, og ikke løpe fra. Antakelig en dame fra din egen fortid.

Burcu legger fra seg koppen og følger forlengelsen av gruten over til tefatet, som også har et mønster.

– Tefatet sier ofte noe om hjertet ditt – kruset forteller om resten av kroppen. Jeg ser at det hviler en stor byrde her. Jeg ser en god fremtid. Men bli kvitt alle steiner som ligger i din vei. Da vil havet ligge åpent for deg, forklarer hun mystisk.

Alexander er ferdig. Han sitter igjen med flere spørsmål enn da han kom. Det koster en hundrings. Burcu smiler søtt og pakker sammen utstyret. Hun har vært hans orakel. I morgen må han klare seg på egenhånd.