Rotfylt ungdom

Hver uke hentes nye busslaster med skolebarn til Det odontologiske fakultet for behandling.

Publisert

Hvis du absolutt må stappe i deg masse godteri og brus, så sørg i hvert fall for å gjøre det på kortest mulig tid. Da sliter du minst på tennene.

Selv om den generelle tannhelsen takket være fluor har blitt markant bedre de siste 30 årene, har tendensen snudd de siste fire årene. Det har vært en svak tilbakegang av fem–åringer med null hull.

Amalgam brukes stadig til å fylle hull i tennene hos voksne, men på barns melketenner brukes det hvite fyllinger.

Man skal ikke bruke tannstikkere på barn, men på voksne fungerer det fint.

Hvordan du best skal pusse tennene, strides de lærde om. Det finnes to leire. En for den vertikale pussingen, og en for den horisontale. Begge fungerer. Det som uansett er viktig, er å bruke medium eller soft tannbørste og ikke børste for hardt. Det er utbredt med tannbørsteskader hos voksne.

Voksenklinikken ved Det odontologiske fakultet gir 50 prosent studentrabatt for vanlig tannbehandling. Det er dessverre ingen gaver å få her.

Kjønnsfordelingen ved Det odontologiske fakultet er jevnt over 50/50 på tannlege, men med høyt kvinnelig overtall på tannsykepleier.

Det er et skrikende behov for flere tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten, spesielt ute i distriktene. Problemet er at mange nyutdannete tannleger etablerer seg med privatpraksis i Oslo og omegn. Der er det ikke behov for dem i det hele tatt.

Siste mote blant odontologistudentene er å lime ting på tennene. Jentene vil ha skinnende ting og diamanter, gutta vil ha dollartegn og smileys. De virkelig hardbarka borer edelstenene inn i tennene. Da må du ha dem der for alltid.

– Nå kommer du til å kjenne et lite stikk, Kevin.

Lille Kevin gråter stille. Han gnir handa i øyekroken og myser konsentrert ned mot støvlene sine. Brillene hans ligger på et bord ved siden tannjournalen og en del utstyr som odontologistudent Anders Brennhovd har funnet frem. Blant annet bedøvelsesgelé med kirsebær- eller tropisk smak. Anders skal til å sette en bedøvelsessprøyte i tannkjøttet. Det skal i teorien ikke gjøre vondt. Så skal det bores.

Alle i samme rommet

Rundt Kevin og Anders på alle sider holder tannlegestudenter på å undersøke andre elever fra klasse 1B på Bolteløkka skole. Det odontologiske fakultet, også kjent som Tannlegehøgskolen, fungerer som skoletannlege for fire av barneskolene i nærområdet, og tre dager i uka kjører en rød buss rundt og henter nye klasser. Studentene trenger veiledet trening, elevene trenger behandling. Alle behandles i det samme store rommet der de moderne tannlegestolene står på rad og rekke. I rommene ved siden av er det poliklinikk og venterom for barna som enten ikke har blitt kalt inn ennå eller som allerede er ferdige. Karius og Baktus vises på video.

Mennesker bak tennene

– Du har vært med på dette før, hva? Du får stoppe meg hvis det gjør vondt, sier Anders beroligende til Kevin. Han forteller at det ikke er så vanskelig å sette selve sprøyta, utfordringen er å få barnet med på det. Han og kullkameratene på niende semester har hatt kurs i kommunikasjon og atferd og lært å lese barnas reaksjoner. De har også fått vite hvordan de skal håndtere forskjellige reaksjoner. Det gjelder å huske at det er et menneske bak tennene.

– Kevin gråter ikke fordi det gjør vondt. Han gråter fordi han er lei. Det skjønner jeg godt. Han har ligget her i snart halvannen time, og det er lenge for en sånn liten gutt, sier Anders.

Boring kiler

På bussen til Tannlegehøgskolen var det ingenting ved stemningen som tydet på at barna grudde seg.

– Jeg har borra før, jeg. Det kilte, skrøt Terese.

– Jeg ska`kke til tannlegen, jeg. Jeg skal se film der og sånn, ropte Nikolai

mens han hoppet rundt i bussen.

Han er ikke så høy i hatten nå lenger, der han sitter i stolen med sonde (en stor metalltannpirker) og speil kilende inne ved ganen. Men ingen skriker.

– Vi har et separat og stille rom som vi flytter et barn til hvis det skriker for mye eller trenger ro. Grining er utrolig smittsomt, skjønner du, sier tannlegesekretær Mona Nesholen. Dette rommet brukes et par ganger i måneden.

Best uten foreldre

Lille Kevin er fortsatt stille og gråter sine tapre tårer, mens store snille Anders prøver å bli så fort ferdig han kan med boringen. Den styres med en fotpedal, slik at hendene er fri til å styre boret eller klappe barnet oppmuntrende.

Rundt studentene spaserer det instruktørtannleger fra den offentlige tannhelsetjenesten. Sammen med noen av barna sitter foreldre som har tatt seg fri fra jobb for hjelpe med å lindre barnas smerter.

– Det er lettere å få kontakt med barna når foreldrene ikke er med. Barna blir gjerne litt mer sutrete når de har foreldrene å gråte til, sier Anders Brennhovd.

Han synes det er hyggelig å jobbe med barn. Siden de er så små og har melketenner, er de teknisk enklere enn voksnes tenner. Men psykologisk vanskeligere. Kevin Woll Bråten er etter hvert endelig ferdig med behandlingen og kan gå bort til et gavebord og velge seg ut en liten kinderegg-ting. Det kommer ikke en lyd fra ham.

Fine tenner nå for tiden

– Alle barna får gave uansett, sier Anne Skaare, ansvarshavende tannlege på barneavdelingen den dagen. Hun forteller at tannhelsen blant barn har blitt mye bedre de siste 30 årene og at også nivået på studentene er høyt.

– Studentene er veldig flinke til å stille rett diagnose med en gang. Jeg er imponert. I dag er det uansett lite karies, sier Skaare.

– Siden barna har melketenner og disse allikevel skal ut, hvorfor trekker man ikke bare ut alle tenner med hull i?

– Det er viktig å ha et sunt og funksjonelt tannsett, også for barn. Store hull kan gi smerter og bør bores, men får man tannverk må det som regel trekkes, selv om dette kan forstyrre normal bittutvikling. Betennelse i melketennene kan skade de voksne tennene under, sier Anne Skaare.

Allerede etter to timer er alle elevene undersøkt, sprøytet, boret og beroliget og kan busses tilbake til skolen. I morgen kommer en ny gjeng.

Powered by Labrador CMS