Sin egen terapi

Gratis pizza og brus! Meld dere på hyttetur! Bli med på fadderuka!

Hundrevis av ferske psykologistudenter myldrer rundt i SV-foajeen. I år skal de tas imot med åpne armer av faddere, og det kan de trenge: 900 studenter melder seg opp hvert semester. 700 av dem blir stående oppmeldt til eksamen. 500 møter opp på eksamensdagen. 300 vil inn på profesjonsstudiet i psykologi. 40 studenter kommer inn. Kanskje ikke rart at 27 prosent av studentene er plaget av nedtrykthet og tungsinn.

Gjengangeren

Brune, rolige øyne som ser ordentlig på den han prater med. Hendene i ro. Lytter oppmerksomt. Tenker seg om før han svarer. Vil Nicolai Meltzer Wilhelmsen (22) bli en god psykolog?

Kanskje – hvis han får karakteren 2.0 på PSY110. I vår skal han ta eksamen i introduksjonsstudiet for tredje og siste gang. Fadderuka er ikke for veteraner som han.

– Andre gangen jeg prøvde var det greit, liksom. Men tredje gangen ... dette er siste sjanse. Hvis jeg ikke får bra nok nå, må jeg finne på noe annet. Det er vanskelig å motivere seg, sammenliknet med forrige semester, innrømmer han.

Så la oss se på Nicolais forrige semester: Lesesalen fra 9 til 17, mandag til fredag – i begynnelsen av semesteret. I ukene før eksamen ble det 12 timer studier i døgnet. Nicolai er klar over at han presser seg hardt.

– Jeg har vært kjempestressa. Spesielt i begynnelsen, det var da jeg følte at det hastet.

Nicolai snakker om å finne på noe annet. Men han mener ikke et annet fag. Alt handler om mulige inngangsporter til psykologistudiet.

– Jeg kan prøve i utlandet, kanskje. Og jeg kan ta opp ex.fac. Og så kommer jeg til å klage på karakteren, alle gjør det. Kanskje blir det nødvendig å ta opp ex.phil. også, sier Nicolay, og ler litt av seg selv.

Nettverket svinner

Har han egentlig en sjanse? På første forsøk fikk han 2.5. neste gang 2.3. Tre tunge tideler gjenstår.

– I begynnelsen var jeg åpen for andre fag også. Men etter at jeg hadde tatt eksamen en gang, og to ganger, og særlig nå når jeg prøver for tredje gang ... Det er blitt mer og mer utenkelig å gjøre noe annet.

For sånn er det med gambling; gevinsten lokker mer og mer mens innsatsen blir høyere og høyere. Lånekassen lurer i kulissene, og oddsene er ikke gode. En ting som går tapt på veien, er vennene og nettverket – når studiekameratene går videre, mens Nicolai blir igjen.

– Det blir også en greie man tenker på. Hva er forskjellen på oss? Det er lett å ta det personlig, tenke at det går på intelligens.

Nicolai er typen som fokuserer på konstruktive løsninger. Bøker i studieteknikk og skriveteknikk er innkjøpt. Mindreverdighetkompleksene slår han fra seg.

– Man må alliere seg med andre i samme situasjon. Tenke at det kan være min tur neste gang.

– Hva om du aldri lykkes?

– Av og til mister man troen på at man kan. Men jeg tror jeg er godt rustet fordi motivasjonen min er såpass stor, sier Nicolai.

En myte om psykologistudiet sier at det tiltrekker seg folk som ønsker å løse sine egne psykiske problemer. Nicolai tror at den kan ha litt sannhet i seg.

– Man hører jo om psykologistudenter som blir tungsindige av studiet. I grunnboka står det en advarsel. Man må passe seg for å relatere de psykiske problemene man leser om, for sterkt til seg selv.

I boka til Nicolai står det også at hvis man har store problemer, bør man kontakte helsevesenet.

Løgn og skam

At 27 prosent av studentene er plaget av nedtrykthet og tungsinn, vises i en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå fra 1998. Sjefpsykolog Rigmor Mogård i Helsetjenesten på Blindern møter mange psykologistudenter som vil inn på profesjonsstudiet

– Jeg har sett hvordan ting kan hope seg opp for dem. Noen blir panikkartet i sitt ønske om å klare opptakskravene. Systemet påfører studentene et veldig stress, mener Mogård.

– Det å ikke komme inn påvirker selvfølelsen. Hvis det er det eneste du kan tenke deg her i livet, kan det skape sorg.

Psykologen har et råd til studenter som utsetter seg for dette presset.

– Lag deg en subsidiær studieplan! Hvis én ting ikke går, finnes det andre utveier. Problemet oppstår når man overhodet ikke har reflektert over at man kan gjøre noe annet, og drømmen kolliderer med virkeligheten.

For i noen tilfeller er studier opphav til så store problemer at studenter vurderer selvmord, kan Mogård fortelle.

– Man kan havne i en veldig ondartet klemme for eksempel hvis man har løyet om eksamensresultater. Når skamfølelsen ved å stryke til eksamen blir for stor, kan det bringe studenten inn i en alvorlig krise. Da er det viktig å dele tankene med noen, det er stor lindring i å tørre å si ting høyt.

75 prosent av grunnfagsstudentene på psykologi tar dette som sitt første fag på Universitetet.

– De mange unge og uerfarne studentene på psykologi kan nok være spesielt utsatt for psykiske påkjenninger, tror Rigmor Mogård.

Inn i varmen

Merethe Torsøe (19) spiser pizza med faddergruppen sin i SV-foajeen. Hun er ikke redd for de tøffe inntakskravene, og er bestemt på å komme inn på profesjonsstudiet.

– Det er litt gøy at det ikke er så mange som kan komme videre. Jeg liker utfordringen, sier Merethe.

Hun tror ikke hun vil ta det så tungt om hun må forsøke flere ganger for å komme inn.

– Nei. Jeg tror ikke det kommer til å bli

for tøft.

Denne uken blir hun i uansett tatt godt hånd om av 4.-semesterstudentene på profesjonsstudiet. Som en del av undervisningen i sosialpsykologi veileder de denne uken hver sin gruppe med grunnfagsstudenter. Et forskningsprosjekt Psykologisk institutt har gjennomført, viser at studentene som deltar i faddergrupper får flere venner på faget, og at et godt nettverk er noe av det viktigste for å avverge psykiske plager. Det forteller fadderkoordinator og psykologistudent Ole Christer Lund i en pause mellom pizzaserveringene i SV-foajeen.

– Et sosialt nettverk fungerer som en buffer mot stress. Vi faddere skal ikke være terapeuter, men vi driver en slags forebyggende helsepsykologi, sier Lund.

Nicolai har ikke tid til faddergrupper og hytteturer. I vår skal han lese den 800 sider lange grunnboka for tredje gang. Hvor stort utbytte han vil ha av akkurat det, er han usikker på.

– Hvis jeg blir syk av å prøve å bli psykolog, tror jeg iallfall ikke den boka kan hjelpe meg noe særlig, sier Nicolai.