HOLDER KONTAKTEN: Joanna Caraig (22) og Kiki Anastasia (21) er selv internasjonale studenter. De har fortsatt kontakt med venner de fikk da de selv var fadderbarn.

Skapelsen av en rød armé

Hva får 19 studenter til å stue seg sammen i et klasserom en sjelden solskinnsdag i begynnelsen av august?

Publisert Sist oppdatert
THE GOODS: Skal vi tro kursdeltakerne var det slett ikke faddergodene som fikk dem til å melde seg som faddere i år.
ICEBREAKER: Hvilken is foretrekkes? Og hva ville de andre helst hatt med seg på en øde øy? Deltakerne intervjuer hverandre i et forsøk på å bli bedre kjent.
FADDERSKAPERE: Maren Hyvang Blaalid (22) og Marte Rognstad (21) sørger for at de blivende fadderne er godt rustet for to uker som røde studentloser.

– Faddertiden er mer enn et cocktailparty. Det handler om å gi de nye studentene en god start på studietiden, sier Maren Hyvang Blaalid (22).

Ikledd fadderukens mest kjente varemerke, røde t-skjorter, skal hun og venninnen Marte Rognstad (21) lose de fremtidige fadderne gjennom fadderkurset for internasjonale faddere. Om under en uke er det deltakerne selv som skal gå rundt i de samme t-skjortene med en hale av fadderbarn på slep.

– Vi begynner med noen icebreakere. Dette blir sikkert litt rart, men det kommer nok til å bli rart å møte fadderbarna også, sier Marte.

– Stueren rumpeklapsing

Snart er gulvet fullt av personer som løper fra hjørne til hjørne i et forsøk på å fortelle litt mer om seg selv. Latteren sitter løst og skuldrene senkes. Det er dette som er målet med lekene.

– Icebreakerne er noe de kan ta med seg videre. Vi viser dem måter de kan løsne opp stemningen på når de møter fadderbarna for første gang, sier Marte.

En del praktisk informasjon må også meddeles før deltakerne kan ta fatt på faddergjerningen. Som at det ikke er lov å ta fadderbarna i hånden. Svineinfluensafrykten tvinger fadderne til å tenke kreativt.

– Vi skal ha en konkurranse, der beste alternative hilsemåte blir premiert, kan kursholderne fortelle.

Det flires i publikum om at det nå kan bli stuerent å klype jenter i rumpa. Var ikke stemningen løst opp før, så er den det i hvert fall nå.

Oslo-losen II

På kurset for internasjonale faddere kommer deltakerne fra alle verdenshjørner.

Joanna Caraig (22) fra Filippinene og Kiki Anastasia (21) fra Indonesia har begge studert ved UiO i ett år. Ønsket om å bli kjent med flere mennesker og å gjøre noe nyttig har fått dem til å melde seg som faddere.

– Da jeg begynte på universitetet hjalp fadderordningen meg både å bli kjent med andre studenter og med universitetet, sier Joanna.

– Nå har jeg lyst til å gjøre det samme for de som er nye studenter dette semesteret.

Ole Løvholm (23) har derimot valgt å være internasjonal fadder fordi han selv var i utlandet i fjor.

– Det er greit å kunne gi litt tilbake. Jeg er kjent her, så jeg kan være de nye studentenes Oslo-los, sier han og ler.

Identitetsskaper

Maren og Marte har holdt fire fadderkurs sammen. De håper kursene er med på å skape en felles fadderidentitet.

– Vi håper kursene varmer dem opp litt. Det er viktig å komme forberedt, og vite hva man skal og ikke skal gjøre når man er fadder, sier Maren.

På et bord foran i lokalet ligger en skulderveske, matboks, kopp, dokumentmappe, t-skjorte, bok og pastilleske pent dandert. Dette er godene som skulle friste potensielle faddere til å melde seg.

Alle kursdeltakerne Universitas snakker med hevder hardnakket at dette ikke er grunnen til at de har meldt seg som faddere.

– Men det er sikkert moro med kontorrekvisitter, sier Ole og ler. – Og kaffekoppen er jo snasen, da!

Powered by Labrador CMS