Skralt på Sognsvann
Det var den dagen det gikk til helvete med Norge.
På Sognsvann har Idrettshøgskolens brune murbygninger gjemt seg bort i en dyne av snø. I kantina er det plassert en liten TV med svakt lydvolum og et flakkende bilde av menn i trikot som kaver seg av gårde i skisporet. 15 kilometer klassisk for menn. Normalt en vinnerdistanse for nordmenn. Men kantina er ikke like fullstappa som en kunne vente i disse OL-dager.
– Dere kommer på feil dag. Det var på tirsdag dere skulle ha vært her, da tok det helt av! Skiskyting, vet du.
Ved et av bordene sitter to sanne entusiaster som har skulka forelesning for å se på OL. Yngve Rogstadkjærnet og Henrik Hoel Olsen ser på hver dag, og mener fyllesjuke er årsaken til det labre oppmøtet.
– En del førsteårsstudenter var ute i går, og det ble visst seint.
Plutselig blir de stumme. Blikket rettes for alvor mot TVen.
– Han fra Kasakhstan har gått sinnssykt godt de tre første kilometerne!
– Ææh.. Han slår ikke Estil. Det blir tredobbelt norsk i dag!
– Hva med Odd-Bjørn, den gamle traver’n? På tide med gull nå!
– Bare det ikke blir tryning etter tre meter og knekking av ski, så er jeg fornøyd, ass!
Litago og laptoper
– Ææææ, oooh…
En gulost-spisende fyr viser gjentatte ganger satantegn mot TV-bildet, mens rare lyder kommer ut av munnen hans. Noen litagodrikkende ungfoler iført toppluer og treningstøy setter melka i halsen hver gang de norske løperne vises på skjermen. Men ingen hoing eller vifting med flagg.
Til gjengjeld er kantina full av laptoper, pensumbøker og notablokker. Toril Midtlien og Anne Marit Enger skriver notater mens øynene hviler på skjermen. De informerer om at Norge har dårlig smurte ski, og ligger langt bak. Jentene har peil. De er faktisk fornøyde med at det går så dårlig med Norge, for da får de gjort lekser.
Plutselig blir det helt stille. Alles øyne er retta mot skjermen. Det hysjes i krokene. En av de norske skigutta intervjues, han ser ulykkelig ut. Det hadde visst ikke gått så bra.
Stemning på auditoriet
Innerst i lokalet er en guttegjeng mer opptatt av kaffedrikking enn OL. De syns det er morsommere å delta enn å se på. Men de gir oss et hett tips: i auditorium A skal det visst være storskjerm og stemning! På vei møter vi en skikledd jente, Elisabeth Anker, som ikke har sett løpet. Hun driver heller med langrennstrening enn langrennstitting, og er fornøyd med det.
Auditorium A viser seg i midlertidig å være stengt. Tilbake i kantina, er løpet bokstavelig talt kjørt. Beste nordmann har ankommet på en 17. plass, og skuffelsen er stor. Skulkerne ved TV’n er tomme i blikket.
– Katastrofalt, er alt de har å si.
– Men dere skulle vært her i går, da tok det helt av. Curling, vet du.
