SuperKaare på oppløpssiden

– Jeg skulle gjerne sittet en periode til hvis ikke alderen hadde tatt meg igjen, sier rektor Kaare Norum.

Når sekstiniåringen nå er ferdig med sitt treårige rektorat, har han innsett at ting tar tid. Han ville gjerne hatt et informatikkbygg nummer to på gang, vært med på omleggingen av studieplanen og fått flere politikere til å forstå Universitetets betydning før han ga fra seg stafettpinnen.

Vi kikker ut av rektors kontor i 9. etasje i Administrasjonsbygningen. Er det Gibraltarstredet vi skimter, der syd for Drøbak et sted?

– Det er fin utsikt her, men det er finere på det kontoret jeg kommer tilbake til, ved Institutt for ernæring, sier Norum.

– Så du skal ikke sitte hjemme å løse kryssord når du går av?

– Nei, jeg har nok å gjøre, sier Norum.

Han har ingen planer om å vende tilbake til laboratoriet, men skal drive med internasjonalt ernæringsarbeid og ernæringspolicy, blant annet for Verdens Helseorganisasjon.

– Og da fortsetter du der til du er 100 år, eller?

– Nei, sier Norum og ler.

Lurt av fotografen

– I 1999 sa du at skulle spise på Frederikke en gang i uken for å snakke med studenter. Har du fulgt dette opplegget?

– Nei, bare det første året, etter hvert skjønte jeg at det ble veldig travelt. Jeg har funnet andre former for kontakt med studentene, sier Norum, som har hatt ukentlige møter med studentpolitikere i rektors kontor.

– Det har vært veldig ålreit. Gjennom dem har jeg fått vite hva som rører seg i studentverdenen, sier han.

For tre år siden stilte han til og med opp i supermanndrakt i Universitas\' julereportasje.

– Det var moro, men jeg ble jo lurt. Jeg ble spurt om å stille opp sammen med Ingrid Espelid Hovig og sa, ja det kan jeg godt gjøre. Men da jeg møtte opp kom de med den supermanndrakten. Den hadde ikke jeg hørt noe om på forhånd. Jeg tenkte skitt søren, det er jo bare Universitas, og slikt er jo gøy. Men så gikk det jo en faen i han derre fotografen, som solgte bildene til Dagbladet.

Et par dager senere fikk Norum se seg selv som SuperKaare i Dagbladet.

– Barnebarna mine syntes jo det var morsomt og klistret det opp på veggen hjemme på barneværelset.

Beste sendetid

Da Norum tiltrådte som rektor i 1998 ville han gå inn for mer synliggjøring av Universitetet i mediene.

– Ja, det har jeg gått bevisst inn for. Og jeg synes faktisk at Universitetet er blitt synliggjort i samfunnet.

Bakgrunnen for den bevisste medieprofilen kommer fra erfaringer fra eget fag.

– Da jeg ble ernæringsprofessor i 1972 ble ernæringsinstituttet kalt «kjøttkaka». Det var jo bare tullball, sier Norum.

Han mente at instituttet var avhengig av å profilere seg for å bli kjent og få respekt innad i forskersamfunnet. De måtte formidle sin forskning og viten til samfunnet. Det var selvsagt ingen ulempe å være med på 75 fjernsynsprogrammer i beste sendetid med Ingrid Espelid Hovig.

– Dette førte til at politikerne skjønte at ernæringsfaget er viktig. Dermed fikk instituttet mye større bevilgninger. Det er denne policyen jeg har videreført som rektor, sier Norum.

Han mener derfor det er viktig at Universitetet viser sin samfunnsnytte på en måte som folk flest, og særlig politikere, skjønner.

– Den enkelte forsker tjener kanskje ikke noe på å holde foredrag eller opptre i mediene. Men forskningsområdet og Universitetet vil gjøre det på lang sikt, sier Norum.

Krøllball

– Har du hatt enkeltutspill du føler du har fått spesiell god avkastning på?

– Ja, da vi gikk i demonstrasjonstog i fjor høst la vi mye av grunnlaget for at vi klarte å få et langt bedre budsjett for universitetene i fjor enn det lå an til, sier Norum.

Da stilte han like godt opp i den fjonge rektorkappen foran i demonstrasjonstoget, holdt tale foran Stortinget og ble mottatt av stortingspresidenten.

– Det var et skikkelig mediajippo. Hele Universitetsplassen var full. Da vi marsjerte ned til Stortinget fylte vi hele Karl Johan. Det er noe av det morsomste jeg har vært med på, sier Norum.

Den avtroppende rektoren er en aktiv Universitas-leser.

– Noe av det jeg synes er morsomst i Universitas er Ad notam. Jeg leser baksiden først hver gang for å se hvor mye fleip dere har med meg. Det synes jeg har vært kjempegøy. Jeg alltid spent på hva slags krøllball som kommer neste gang, sier han.

Studiefinansiering

– Studiereformen som nå skal settes i gang, er noe av det største som har skjedd på lang tid. Men det koster langt mer enn stortingspolitikerne legger inn i budsjettet, og vil ta lengre tid enn det folk tror, sier Norum.

Han tror reformen blir vanskelig for Universitetet i Oslo, og tror mindre institusjoner vil ha lettere for å omstille seg.

– Hva synes du om det nivået studiefinansieringen ligger på om dagen?

– Studiefinansieringen er jo mye bedre i dag enn den var for ti, 20, 30 år siden.

Men hele samfunnet har jo fått det bedre også, så hvorfor skal ikke dere studenter få det bedre?

Fotosession

Fotografen vil gjerne ta noen bilder. Og rektor er ikke vond å be.

– Skal jeg kaste slipset? Eller vil du at jeg skal ha jakke på meg? Vil du at jeg skal ha genseren på eller av?

– Er det greit hvis du tar av brillene, eller?, spør fotografen på klingende sandnesdialekt.

– Ja, bare ta bilder, du, svarer Kaare-mannøkseskaft.

Vi får oppklart det hele. Brillene legges på bordet.

– Fotografen meldte seg med en gang til dette oppdraget. Hun synes du er så fotogen.

– Høhøhø.

Norum ler godt.

– Apropos det. Det er ganske morsomt. I 4. etasje, hos Uniforum, henger det et bilde av meg og et av Arild Underdal sammen. Jeg lurer på hva de mener med det. For Arild ser så bisk og sur ut. Og bildet er i sort-hvitt. Mens jeg smiler i farger. Jeg lo godt da jeg så det. Jeg har sagt at nå må han holde opp å si han er så kjedelig. Han har bare en annen form for humor, oppklarer Norum.