Ukultur søkes

Dusten på første rad. Kødden med mobiltelefonen. Døgenikten som kommer midt i showet. Og kjerringa med sju skrikerunger. Du vet hva jeg snakker om. Disse respektløse folka som forderver enhver forelesning de tar i.

– Nei, jeg er stort sett tilfreds med studentenes oppførsel, sier professor Nils Axel Nissen ved Institutt for britiske og amerikanske studier.

– Stort sett?

– Det jeg har merket meg er at det er litt mer snakking studentene imellom under forelesningen. Til å med i kurs- og seminarsammenheng opplever jeg oftere og oftere at publikum tyr til private tête-à-tête-er. Men det samme merker du jo på kino og teater, sier Nissen.

Tolererer det meste

Ok, småprating er bekreftet. Men hva med disse ivrige sjelene på første rad som benytter enhver anledning til å bedrive personlig PR og forkler det som spørsmål til foreleser? Eller de som våkner midt i forelesningen og spør «du, hva betyr egentlig metafor?» Eller damene sittende i trappa til venstre, på høyde med tredje rad, som spør «hei, hvordan vil du forklare denne algoritmen utfra et feministisk verdensbilde?»

– Veldig mye er greit hvis det ligger en positiv interesse bak, mener Olav Gjelsvik, professor i filosofi.

–

Hva er ikke greit?

– Nei, det jo være for eksempel hvis noen har med en hund og noen er allergiske.

– Og det har du opplevd?

– Nei

Ingen innrømmelser

Vi ringer og ringer og ringer. Prater med timelærere på informatikk, amanuenser på teologi og professorer på sykepleievitenskap. Men ingen napp.

– Nei da, det er bare fint at folk spør.

– Nei da, alle er høflige og oppfører seg bra.

– Nei da, de er så søte og snille så. Jeg bruker å ta dem med hjem og hygge meg med dem i helgene.

Ok, den siste fant jeg på, men det var tonen. Det virker som om alle er redde for å si noe stygt om studentene sine. Men hva er de redde for? Motbeskyldninger om manglende pedagogisk kompetanse? Å provosere frem ytterligere avbrytelser? Å ødelegge sitt nøye utspekulerte tolerante image? Korporale represalier?

– Det er jo motsatt, hevder Kaare Aksnes, professor i astronomi.

I likhet med mange andre vi snakker med synes Aksnes studentene spør og avbryter for lite.

– Av og til kan det være vanskelig å oppfatte hva studentene får med seg av forelesningen, klager Aksnes.

Nulltoleranse

– Hos meg er det klare kjøreregler. Jeg utøver nulltoleranse overfor ting som avislesing, samtaler og inntak av føde. Etter én og en halv advarsel kaster jeg folk ut. Iallfall på kurs. I forelesningssammenheng tåler en jo litt mer. Men studentene skal sitte på plass med bøkene oppslått når forelesningen begynner. Og søppel tåler jeg ikke, sier universitetslektor Trond Jahr ved Filosofisk institutt.

– Så det er en del irriterende oppførsel?

– Nei, studentene innretter seg etter kjørereglene. Jeg har aldri måttet kaste ut noen.

Et par timer etter vi startet å ringe sitter vi igjen med bare fornøyde forelesere. Så da kan jo du kjære student tenke på det neste gang du irriterer deg over en dårlig forelesning, at din irritasjon går ubemerket hen.