Tissen i trøbbel
Her om dagen var jeg på Smådyrsklinikken, og ikke spør hvorfor, please. Det bare må til i blant, ikke sant. Hadde liksom håpa å spotte en og annen veldreid tispe, men det eneste jeg så var en smellfeit dachs som visstnok ikke hadde spist på fire dager. Så bra for den da! Snuste litt nevrotisk i Se og Hør og fordømte i mitt stille sinn alt som lukter løpetid. Oh gee, så var det min tur… «Dette blir lite pinlig», tenkte jeg.
«Næmmenheeeidu! Hva feiler deg da?»
Monica Johnsen ga meg sitt mest bedårende dyrlegeblikk.
«Feiler meg? Jeg er faktisk i toppform. Rrrvoff!»
«Ja vel, hva bringer deg hit da?»
Det var bare å bjeffe ut. Ærlige kjøtere lever lengst.
«Nei, altså. Du skjønner, jeg har vært Sørpå...»
Hun hevet et øyenbryn høyt i været. Kjipe spørsmål coming true!
«Var du vaksinert? Hadde du gyldig pass? Var du i karantene?»
«Grrr… Er det så viktig. Varmt i været, lettkledde pudler, get it?»
«Ikke helt. Kan du være litt mer spesifikk? Har du vondt noe sted?»
«Ikke vondt akkurat. Det er bare en sånn kløe jeg har fått.»
«Genitalia?»
«Voff?»
«Kjønnsorgan.»
«Voff.»
«Anal?»
«Neeeei. Hva er det du tror?»
«Det svir ved urinlating?»
«Mmvoff.»
«Har du hatt utflod? Det er vanlig. Kan du tisse litt for meg?»
What? Mens hun ser på?
«Se der, ja. Flink bisk! Det er nok en urinveisinfeksjon. Bakterielt. Du må gå på antibiotika en ukes tid, så vil det gå over.»
Hah! Ikke verre? Et lettelsens sukk drypte fra min tunge. Jeg som hadde vært forberedt på å kastreres. Ifølge Monica kan ikke bikkjer få kjønnsykdommer. Det vet jeg ikke om jeg tar helt for god fisk, men what the hell. Fisk lukter det balle av.
