205 millioner kuttes

Etter at det endelige budsjettsforslaget ble vedtatt på universitetsstyremøtet 23. november, er det klart at Universitetet i Oslo (UiO) må kutte 205 millioner kroner i forhold til fjorårets budsjett. Derfor skal 2,5 prosent i basisbevilgningene til alle fakulteter kuttes. I reelle tall tilsvarer det en totalsum på rundt 93 millioner kroner, men fakultetene vil også tape inntekter utover kuttene i basisbevilgningene. Tidligere har fakultetene fått tilbakeført 75 prosent av studiepoengsinntektene, noe som nå er redusert til 70 prosent.

– Jeg synes det er utrolig rart at man må kutte såpass mye penger. Det tyder på dårlig budsjettering, sier leder for Studentparlamentet ved UiO, Heine Skipenes

Sviktende inntekter

Blant de 205 millioner kronene som må innspares, skyldes 70 millioner tapte inntekter. De resterende 135 millioner kronene skyldes økte kostnader, blant annet i form av penger oppbundet i større prosjekter. Eksempler på prosjekter er innføring av nytt lønns- og personalsystem og prosjektering av nytt læringssystem for realfag og nytt veksthus på Tøyen. Dette er prosjekter som staten har pålagt universitetet.

– At mange av midlene vi mottar er øremerkede og ikke fullfinansierte, er også kostbart for universitetet, sier rektor ved UiO, Geir Ellingsrud.

Kun 58 millioner av de 205 millioner kronene som savnes, skyldes nedgang i bevilgningene i statsbudsjettet for 2007.

Gir hvileskjæret skylda

Ellingsrud mener årets budsjettsprioriteringer i stor grad skyldes at hvileskjæret fra 2007-budsjettet ikke ble tilbakeført, slik daværende kunnskapsminister, Øystein Djupedal, hadde gitt signaler om.

– I fjor var Kunnskapsdepartementets hovedargument for hvileskjæret at sektoren allerede hadde store overføringer. Vi fikk signaler om at hvileskjæret ville tilbakeføres etter et år, og valgte derfor å ikke foreta en aktivitetssenkning. Med en forlengelse av hvileskjæret, og to dårlige budsjetter på rad, har vi nå innsett at aktivitetssenking er nødvendig, forklarer han.

Studentrepresentant i universitetsstyret, Camilla Strandskog, hadde håpet de kunne påvirke beslutningene rundt fakultetskuttene i forkant av budsjettsvedtaket, men innså etter hvert at det var lite universitetet kunne ha gjort annerledes.

– Fjorårets hvileskjær i statsbudsjettet har gjort at egenkapitalen har vært brukt til å finansiere driften, men vi innser at dette ikke fungerer på sikt, sier hun.

– Naivt

Skipenes mener universitetsledelsen er naiv som valgte å basere budsjettsprioriteringene på hva statsråden uttalte.

– Det er en korttenkt tankegang å bruke opp hele pengesekken i 2007, spesielt siden tilbakeføringen ikke var en sikker lovnad fra Djupedal. Da universitetet fikk mindre penger i fjor burde de tenkt over hvordan de best kunne sikre at ting ville gå så bra som mulig. Nå har de isteden gått på en smell og gjennomført en hasteprosess som fører til kutt som er vanskelig å spå konsekvensen av, sier han.

Frykter for kvalitetsreformen

Skipenes er likevel overbevist om at studentene kommer til å bli hardt rammet av kuttene.

– Flere fakulteter har måttet slå sammen kurs, redusert veiledning og fått begrenset seminarundervisning. I verste fall vil disse tilstandene bli ytterligere forverret, og da beveger universitetet seg i feil retning, sier han.

Dekan ved Det humanistiske fakultet, Trine Syvertsen, sier til Aftenposten at kuttene i basisbevilgningen vil redusere tilbudet til studentene, og gjøre det vanskelig å oppfylle intensjonene fra kvalitetsreformen.

Geir Ellingsrud, tror derimot ikke kvalitetsreformen står i fare.

– De strukturelle tingene ved kvalitetsreformen ligger fast og vil ikke bli influert. Men en noe mindre innsats på undervisningssiden kan bli en konsekvens, sier han til Universitas.