1 av 4 fornøyd med regjeringen

25 prosent av Norges befolkning er svært godt eller godt fornøyd med regjeringens satsing på forskning og høyere utdanning. På samme tid i fjor var tallet ti prosent lavere. Det viser undersøkelser gjennomført av Sentio på oppdrag fra Universitas.

Tora Aasland (SV), minister for forskning og høyere utdanning, er godt fornøyd med resultatene.

– Dette er jo en veldig positiv utvikling, og jeg er glad for å se at tallene øker. Siste gang undersøkelsen ble gjennomført var jeg relativt ny i stolen. Jeg føler også vi har fått gjort mye siden den gang, sier hun.

Aasland trekker blant annet fram historisk store bevilgninger til bygging av studentboliger, opprettelsen av flere stipendiat og post.doc.-stillinger, og økning i satsingen på forskning som viktige årsaker til den positive holdningsendringen. I tillegg nevner hun den nye stortingsmeldingen om lærerutdanning som ble fremlagt i februar, som ifølge Aasland har fått meget god mottakelse i de berørte miljøene.

– Jeg kan jo forstå at tallene øker når man ser på hva vi har fått til. Dette er tiltak jeg tror folk har lagt merke til, sier hun.

– Ingen grunn til begeistring

Arne Strand, politisk redaktør i Dagsavisen, påpeker at 25 prosent oppslutning egentlig er ganske lavt.

– Det er ingen grunn til å være fornøyd med resultatet, utover at det har økt. Tallene burde ligge i hvert fall på partienes oppslutning i befolkningen, altså på rundt 45 prosent, mener Strand.

– Dette har vært en viktig sak for regjeringen. De har gitt mer enn på lenge, og mye av den økte tilfredsheten skyldes nok Aaslands innsats. Men fortsatt er ikke det de har fått til godt nok, sier han.

Heller ikke leder i Stortingets kirke-, utdannings- og forskingskomité Ine Marie Eriksen Søreide (H), mener det er grunn til begeistring.

– Det er overhodet ikke noe å juble over. Det er jo ganske få som faktisk synes innsatsen er god. Tallet burde vært mye høyere, sier Søreide. Hun tror ikke økningen skyldes noen spesielle tiltak fra regjeringens side, men derimot at det ikke har vært så mye bråk rundt utdanningspolitikken den siste tiden.

– Måler man til høsten, når folk enten har fått avslag på sine søknader, eller de kommer inn i institusjoner og merker hvor dårlig det står til økonomisk, tror jeg vurderingen vil bli en annen, sier hun.

Leder for Norsk Studentunion, Ingvild Reymert, synes heller ikke det er grunn til å være veldig begeistret over resultatet, men mener regjeringen er på riktig vei.

– Men de siste ti årene er det ingen regjering som har gjort de nødvendige tiltakene.

Reymert tror også at forskning og høyere utdanning blir et stadig viktigere emne for befolkningen, ettersom flere tar høyere utdanning.

– Tallene viser at befolkningen ser hva regjeringen foretar seg, og at dette er et tema som er viktig for mange. Kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere i samfunnet, og da vil også flere bli opptatt av hvordan disse områdene ivaretas av regjeringen, sier hun.

Stillstand i SV

Tross den generelle positive utviklingen, viser undersøkelsen at SVs egne velgere ikke er med på oppturen. I år som i fjor ligger prosentandelen av fornøyde velgere på 23 prosent, og trekker derfor gjennomsnittet ned.

– Jeg håper SV-velgerne også ser at vi har fått til mye bra. Men det viser jo samtidig at det enda er et stort potensial, er Aaslands kommentar.

Arne Strand tror SV-velgernes kritiske holdning skyldes at de forventer mer enn de fleste.

– SV-velgere er mer utålmodige og har større ambisjoner enn mange andre på dette området, og dermed er det naturlig at de ikke er veldig fornøyde. SV ønsker jo å framstå som skole- og utdanningspartiet, så da er det bare å forvente at holdningen er slik, sier han, og påpeker at partiet også har vist misnøye overfor sine to statsråder på feltet – Aasland og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Opptur i Høyre

Høyres velgere er de som i størst grad har endret holdning til det mer positive fra siste års undersøkelse. Mens det i fjor kun var syv prosent som var fornøyde med regjeringens innsats på området, svarer i år 19 prosent av velgerne det samme. Søreide ser ingen grunn til at de skulle vært fornøyde.

– Regjeringen burde ha gjort mer, og Aasland har ikke vunnet mange kamper internt. Basisbevilgningene skulle vært enda større. Når universitetene må betale regningene til høsten, får vi se konsekvensene av at regjeringen ikke har bevilget sektoren mer penger, sier hun.