Etterlyser: – Man trenger eksperter og man trenger innspill fra folk som har følt det på kroppen, som kan noe om dette, sier Mohamed Awil, leder i African Students Association UiO.
Etterlyser: – Man trenger eksperter og man trenger innspill fra folk som har følt det på kroppen, som kan noe om dette, sier Mohamed Awil, leder i African Students Association UiO.

Ønsker mer fokus på rasisme i UiOs arbeid mot diskriminering

African Students Association ønsker blant annet å inkludere fagpersoner og folk som har opplevd rasisme i arbeidet med UiOs retningslinjer. – Ja takk begge deler, svarer UiO-rektor Svein Stølen.

Publisert Sist oppdatert

African Students Association (ASA) lanserte i starten av oktober kampanjen #HvaNåUiO, som tar utgangspunkt i saken om Adam som Universitas avdekket i 2017, gjennom en serie med artikler.

Der kom det frem at en ansatt i eiendomsavdelingen ved Universitetet i Oslo (UiO) hadde opplevd å bli utsatt for rasistisk hets fra kolleger og diskriminering på arbeidsplassen over en tiårsperiode. UiO har uttalt overfor Universitas at de ikke har mulighet til å kommentere personalsaker, men kampanjen retter ifølge Awil også søkelys mot alle former for systematisk rasisme og diskriminering ved Universitetet i Oslo.

I et leserbrev skrevet av ASA-styret i Universitas 12. oktober ble det i denne sammenheng lagt frem en rekke krav om forandring fra foreningen, rettet opp mot UiOs etiske retningslinjer. Blant kravene som ble etterspurt, var et tydeligere fokus på rasisme i universitetets retningslinjer mot trakassering.

Les også: Khio-rektoren går av

Etterspør fagpersoner

I et tilsvar til ASAs leserbrev publisert i Universitas to dager senere med tittelen «Rasisme er uakseptabelt», skriver rektor ved UiO Svein Stølen at UiO har revidert sine etiske retningslinjer og målrettet jobber med å gjøre dem kjent. «I retningslinjene står det spesifisert at diskriminering på bakgrunn av blant annet etnisitet ikke skal forekomme», skriver Stølen videre.

Awil mener det er positivt at UiO tar et tydelig offentlig standpunkt mot rasisme, men han stiller seg likevel spørrende til hvorvidt fagpersoner med kompetanse på rasismefeltet inkluderes i utviklingen av retningslinjene.

– UiO har mange kjempeflinke forskere som kan masse om rasisme. Dette er noe som går veldig dypt og har en lang historie, spesielt i Norge med fornorskingspolitikk og slavehandel i Karibia, sier Mohamed Awil, leder i ASA.

Awil mener man trenger perspektiver fra eksperter og personer som selv har følt på rasisme når man utformer retningslinjer knyttet til rasisme.

– Dette er ikke ment som en kritikk mot byråkrater, men jeg mener det er problematiske sider ved at en byråkrat sitter og skriver en handlingsplan mot rasisme uten å ta inn innspill fra folk som enten har følt rasisme selv på kroppen, eller har et faglig grunnlag for å si noe om feltet, sier Awil og legger til at han oppfordrer universitetet til å se på rasisme som enhver annen sak.

– Man trenger eksperter og man trenger innspill fra folk som har følt det på kroppen, som kan noe om dette, fortsetter han.

UiO-rektor Svein Stølen
UiO-rektor Svein Stølen

Arbeider bak kulissene

Stølen sier til Universitas at UiO har mye fagkompetanse tilgjengelig på området, og at universitetet aktivt arbeider med å ta denne i bruk, blant annet gjennom opplæring av ledere.

– Vi har blant annet hatt et mangfoldseminar for koordineringsgruppen for likestilling og dekanmøtet, hvor ledergruppen fikk innspill fra interne og eksterne eksperter med ulike nasjonaliteter og med kyndig kompetanse på feltet, sier han.

Stølen mener også at det i denne sammengheng er viktig å presisere at det viktigste arbeidet som gjøres på UiO på dette feltet, ikke alltid er det som klarest skinner gjennom utad.

– Et viktig aspekt her er verdien av selve prosessen: diskusjonene du har før man kommer frem til en konklusjon i form av retningslinjer og regelverk. I denne sammenheng er det altså viktig å trekke frem det overordnede bevisstgjøringsarbeidet som ligger til grunn for slike prosesser, fortsetter han.

– Et av innspillene fra ASA går på å inkludere personer som har opplevd ulike former for diskriminering på kroppen i mangfoldsarbeidet ved UiO. I hvilken grad har dette blitt gjort?

– Svaret på dette er ja. Jeg tror dessverre at flere deltakere på for eksempel mangfoldseminaret har opplevd ting som ikke er helt som de burde være. Vi vet jo at etnisk diskriminering finnes i samfunnet.

Han legger til at vi må unngå å havne i en situasjon hvor enhver person ikke har mulighet til å mene noe om rasisme og trakassering:

– Dette dreier seg om grunnleggende menneskelige forhold, som vi må forholde oss til på lik linje, sier han.

– Vi trenger både fagkunnskap og de personlige erfaringene. Derfor sier jeg som Ole Brumm: ja takk, begge deler, legger UiO-rektoren til.

Jeg mener det er problematiske sider ved at en byråkrat sitter og skriver en handlingsplan mot rasisme uten å ta inn innspill fra folk som enten har følt rasisme selv på kroppen, eller har et faglig grunnlag for å si noe om feltet

Mohamed Awil, leder i African Students Association UiO

Vil ha eget rasisme-punkt

Under UiOs retningslinjer mot trakassering på UiOs hjemmesider står det spesifisert at alle ansatte og studenter ved UiO «Skal møte hverandre med respekt og stoppe alle former for mobbing, maktmisbruk, rasisme, trakassering, diskriminering og seksuell trakassering». Awil og ASA skulle derimot sett at rasisme-begrepet ble omtalt i form av et eget avsnitt i denne sammenhengen. Stølen mener på sin side at det kan være uheldig å komme i en situasjon der man lager et eget opplegg for alle former for diskriminering.

– Jeg tror heller det handler om hvordan vi som institusjon kan ta tydelige standpunkt utad og dermed bidra samfunnsutviklingen, og ikke minst det vi gjør internt for å skape forandringer, sier han.

Siden i våres med framveksten av BLM-bevegelsen og økt søkelys på systematisk rasisme i offentligheten. Hvordan forholder UiO seg til slike strømninger i samtiden i arbeidet med etiske retningslinjer og regelverk mot trakassering og diskriminering?

– For meg handler dette om menneskerettigheter, og jeg tror derfor vi må se på det i et lengre perspektiv. Vi ser en utvikling hvor samfunnet faktisk går i riktig retning. Se bare på hvor kontant norsk toppfotball har håndtert tilfeller av etnisk diskriminering den senere tiden – det var ingen selvfølge for bare tre år siden, sier Stølen og legger til:

– Som universitet har vi også et viktig samfunnsansvar, og det er viktig at UiO er med på drive denne utviklingen framover. Som leder er det også mitt ansvar å være en tydelig stemme utad på vegne av alle studenter og ansatte ved institusjonen.

Nyvalg AUF-leder: –⁠ Et hjem bør ikke være en handels­vare

Powered by Labrador CMS