Rektorduellen

Spørsmål 1:

I dag er det mange forskere tilknyttet forskningssentre ved UiO som ikke underviser. Vil du jobbe for at disse også skal undervise, og ikke bare forske? Og bør de undervise på alle nivåer, bachelor så vel som master?

Spørsmål 2:

FNs våpeninspektører dokumenterer omfattende atomvåpenutvikling i Iran, i tillegg til at landet driver krigshissende retorikk mot USA. USA går til invasjon, og krever at NATO-landene er en del av alliansen. FN er splittet i synet på invasjonen. Regjeringen bestemmer seg, etter mye intern diskusjon, for å etterkomme amerikanernes ønske. Vil du som rektor ta stilling til dette spørsmålet, og i tilfelle på hvilken måte?

Ottersen:

1. Forskningsbasert undervisning betyr ikke at hver forsker underviser på alle nivåer til enhver tid. Det må være rom for fleksibilitet slik at forskerne i perioder kan konsentrere seg om undervisning på bachelornivå, mens de i andre perioder kan konsentrere seg om undervisning på masternivå eller doktorgradsnivå. Som et konkret forslag for å styrke undervisningskvaliteten vil vi foreslå at det skal åpnes for at vitenskapelige ansatte kan bruke sitt «friår» til fordypning i undervisning som et alternativ til fordypning i forskning. Og kanskje kan alle fakulteter gjøre som Det utdanningsvitenskapelige fakultet, og be de mest engasjerte og dyktige forskerne holde en introduksjonsforelesning for de nye studentene? Jeg er sikker på at forskerne vil se dette som en ære!

2. Rektor skal hegne om de verdiene som universitetene bekjenner seg til og har rett og plikt til å fremme – kritisk refleksjon, frihet, likeverd, demokrati og vern om menneskerettighetene. I komplekse konflikter kan man ikke ta en entydig stilling ved å henvise til universitetets verdigrunnlag. Da må rektor ikke være splittende, men ha respekt for politiske meningsforskjeller i egen institusjon.

Men selv i komplekse konflikter bør rektor engasjere seg for at begge sider i konflikten avstår fra terror og brudd på menneskerettighetene. Og universitetet bør vise seg fram som en viktig arena i samfunnsdebatten rundt konfliktene, for eksempel som arrangør av åpne møter. Universitetets kompetanse bør utnyttes til refleksjon og analyse av konfliktene og deres årsaksforhold slik at man får det best mulige kunnskapsgrunnlag for å løse dem. Rektor har et spesielt ansvar for å være proaktiv når grunnleggende verdier er truet.

Wyller:

1. Ja, alle vitenskapelige ansatte skal i utgangspunktet ha undervisningsplikt. Det vanligste er 45 prosent forskning, 45 prosent undervisning og 10 prosent administrasjon. Så finnes unntak for universitetslektorer som underviser mer og avgrensete forskerstillinger i prosjekter som underviser lite eller ingenting. Jeg mener at de som er ansatt ved Sentre for fremragende forskning (SFF) bør ha undervisningsplikt som alle andre fast vitenskapelig ansatte. Det er det helt urimelig at SFF-forskere ikke underviser ettersom vi ønsker forskningsbasert undervisning. En utvikling der forskning og utdanning splittes, er svært uheldig og vil bli stanset av meg som rektor. Også ved sentre som ikke er SFF, mener jeg at undervisning i hovedsak bør være en integrert del av sentrenes virksomhet. Her er det forskjellig praksis, og jeg vil ta initiativ til en dialog med disse sentrene om deres undervisningsportefølje.

2. Jeg vil som rektor engasjere meg i den krevende situasjon som beskrives. Et viktig premiss for engasjementet er at det er oppstått en splittelse mellom FN og NATO/Den norske regjering. NATO/Regjeringen vil intervenere, FN vil ikke. I en slik situasjon er det forventet at rektor reiser spørsmålet om menneskerettigheter og internasjonal rett i offentligheten, og dette er et godt eksempel på de utfordringer som en synlig rektor står overfor og som det er avgjørende viktig at rektor går inn i.

Å løfte dette perspektivet er ikke det samme som å ta konkret stilling til en politisk situasjon. Til det har vi politikere, og rektor er ikke politiker. Rektor holder viktige verdier høyt og skal fremme dem i samfunnet uavhengig av den til enhver tid rådende politiske opinion. Å tie i en slik situasjon kan nemlig meget vel utlegges som en identifikasjon med Regjeringens politikk, noe som er i strid med universitetets profil og mening.

Anders Schøitz Worren, journalist og tidligere redaktør i Universitas kommenterer svarene fra rektorkandidatene:

Kommentarer til Ottersen:

1. Ottersen peker på en akilleshæl ved UiO, nemlig at studentene faller fra i bachelorgraden, noe som muligens kan forhindres ved at de dyktige forskerne foreleser tidlig i studieløpet. Det er en god tanke at vitenskapelig ansatte kan variere mellom å undervise på forskjellige nivåer, helt fra førsteåret på bachelorgraden til veiledning på PhD. Men det er ikke helt tydelig om han ønsker en plikt for alle forskere til å undervise, og om dagens fleksibilitet er for stor. Tanken om å kunne ta et rent undervisningsår, slik man i dag kan få fri fra undervisning for kun å forske, er en spennende idé. Spørsmålet er hvor mange som vil bruke den muligheten med mindre man automatisk får et år med kun undervisning etter å ha hatt et år med kun forskning.

2. Setter en nedre grense for «Universitetets verdier» ved brudd på menneskerettighetene, og fremhever ellers viktigheten av å være samlende og bidra til opplysningen av en konflikt. Dette har for så vidt vært tradisjon de to siste rektorperiodene, mens tidligere rektor Kaare R. Norum i universitetsstyret fikk vedtatt en resolusjon mot NATOs bombing av Jugoslavia i sin tid.

Kommentarer til Wyller:

1. Klar tale fra Wyller. Innvendingene mot hans standpunkt vil nok være at vitenskapelige ansatte ved Sentre for fremragende forskning ikke vil ha nok tid til å bedrive sin fremragende forskning hvis de samtidig skal ha ordinær undervisningsplikt. For studentene vil en slik undervisningsplikt være et ubetinget gode, men en del vitenskapelig ansatte vil nok reagere negativt på dette svaret.

2. Et svar mye i samme retning som Ottersens, med vekt på debatt og opplysning. I likhet med motkandidaten vil han heller ikke føle seg bundet av Regjeringens standpunkt, men heller ikke nødvendigvis ta stilling i konflikten. Begge kandidater fremstår som dialogorienterte heller enn aktivistiske i denne typen saker, noe som harmonerer godt med at begge tidligere har tatt til orde mot en akademisk boikott av Israel.