Rektorduellen

Spørsmålene:

Skal UiO være et breddeuniversitetet eller et eliteuniversitet? Ønsker du flere eller færre studenter ved universitetet, hvis man ser bort fra de økonomiske sidene av saken? Hvorfor?

Trygve Wyller:

UiO er i dag et breddeuniversitet av høy kvalitet. Jeg vil føre denne tradisjonen videre. Kjennetegnet på et breddeuniversitet med høy kvalitet er at forskning og utdanning er knyttet tett sammen i det jeg kaller det integrerte universitet. Eliteuniversitet som kutter forbindelsen mellom utdanning og forskning ønsker jeg ikke. Et breddeuniversitet må ha nok ressurser til å gi alle sine studenter på alle nivå god oppfølging. Jeg mener dagens studenttall er bra, men det innebærer omfordeling av ressurser for mer studentoppfølging.

Ole Petter Ottersen:

Vi må ha høy kvalitet på undervisningen! Dette er helt essensielt. Fornøyde studenter er de beste ambassadørene for UiO, og god rekruttering er helt avhengig av at vi legger forholdene optimalt til rette for de studentene som allerede er inne i systemet. Kvalitet må gå foran kvantitet, og dersom det blir nødvendig å prioritere av budsjettmessige grunner (slik som på Det juridiske fakultet) vil vi heller ha færre studenter enn dårligere undervisning. Men selvsagt vil vi kjempe for å bedre de økonomiske rammene – dette er første punkt i vårt program. Universitetet i Oslo vil alltid forbli et breddeuniversitet, men det skal være et breddeuniversitet av høy kvalitet.

Hvis Studentparlamentet med bred støtte blant studentene vedtar at engelsk i all hovedsak bør være undervisningsspråk ved universitetet, hva ville din holdning til dette kravet være?

Trygve Wyller:

Jeg ville bli meget forbauset om Studentparlamentet fremmet et slikt krav. Det ville bety at universitetets ansvar for det norske samfunn ble satt til side. Men om kravet fremmes, vil jeg gå i dialog med både Studentparlamentet og myndighetene. Engelsk er viktig for å øke internasjonalisering, men det å kunne formulere seg på norsk er avgjørende for å bidra i samfunnet.

Ole Petter Ottersen:

Engelsk skal ikke være det offisielle undervisningsspråket på UiO. Men med tanke på internasjonaliseringen og økt bruk av engelsk som arbeidsspråk også innenlands, bør det i økende grad legges til rette for engelsk i undervisningen. Vi har nå flere hundre kurs ved UiO som undervises på engelsk dersom det kommer utenlandske studenter til kurset. Disse kursene er på bachelor (BA), master og PhD-nivå. Det er viktig at også BA-studentene får utviklet sin engelsk, med henblikk på utveksling med utlandet og med tanke på at engelsk etterspørres ved stadig flere stillinger også innenlands. Vi ønsker parallellspråklighet ved master- og PhD-oppgaver for å styrke norsk som fagspråk; alle master- og PhD-oppgaver på engelsk skal ha sammendrag på norsk, og omvendt.

Anders Schøitz Worren, journalist og tidligere redaktør i Universitas kommenterer svarene fra rektorkandidatene:

Kommentarer til Wyller:

1. Et «stø kurs»-svar fra Wyller, og et klargjørende punkt i standpunktet om forbindelsen mellom utdanning og forskning. Det er flere måter å drive et eliteuniversitet på, men de tanker som går i retning av at forskningen skal utvikle seg uten et undervisningstilbud som følger med på kjøpet, blir her slått vekk. Dog finnes det også eliteuniversiteter som i høyeste grad knyter utdanningen og forskningen sammen, så motsetningen mellom eliteuniversitet og «integrert universitet» er ikke opplagt.

2. Et forsiktig «nei» fra Wyller. Han sier han vil gå i dialog, men hvilken balanse mellom norsk og engelsk vil bli frontet i den dialogen? Ved visse fag er situasjonen den at engelsk hovedsaklig er skriftspråket som anvendes. Skal denne utviklingen bekjempes? I så fall hvordan? Og hvor mye autonomi skal de enkelte fagenhetene ha i denne saken?

Kommentarer til Ottersen:

1. Det er vanskelig å se at Ottersen i det hele tatt skiller mellom elite- og breddeuniversitet i sitt svar. Ønsket om kvalitet foran kvantitet er dog et tydelig svar, med en smak av kontrovers. For studentene som er her nå vil det være betryggende å vite at deres studiekvalitet prioriteres. Men for de som ikke kommer inn på universitetet, fordi karakterkravene går opp ved lavere opptakstall, vil dette være dårlig nytt (disse har riktignok ikke stemmerett i dette valget). Man kan også stille spørsmålstegn ved om universitetet oppfyller sitt samfunnsansvar dersom vi utdanner færre kandidater innenfor samme budsjettramme som i dag.

2. Et grundig svar fra Ottersen. Interessant nok legger han mest vekt på hvordan engelsk skal få innpass, og legges til rette for, ved universitetet, mer enn hvordan norsk som fagspråk skal beskyttes. Forslaget om parallellspråklighet, at alle master- og PhD-oppgaver på engelsk skal ha sammendrag på norsk, og omvendt, vil fremme mestring av så vel norsk som engelsk, men kan nok også føles som en plage for den som skriver oppgaver.