Slanker sensurordningen for å spare penger

En telefonrunde Universitas har gjort ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet viser at sensurpraksis varierer mye på instituttnivå. Særlig de mindre fagene har redusert bruken av to sensorer (krysslesning) og ekstern sensor, etter at lovgivningen åpnet for dette i 2003. Eneste føring fra fakultetsnivå er her at faglærer ikke kan sensurere alene på emner med under 20 studenter.

– I tillegg bruker vi to sensorer der vi anser det som strengt nødvendig, men ekstern sensor har vi stort sett gått bort fra, blant annet av økonomiske årsaker, sier studiekonsulent ved sosialantropologisk institutt, Kirsten Greiner, som understreker at instituttet opererer med krysslesning der sensor er usikker på karaktersettingen.

– Stort sett fungerer det bra. Vi har ikke sett en økning i antall klager, sier Greiner.

Leder i programutvalget på sosialantropologi, Johannes Elgvin, synes ikke sensursituasjonen ved sitt fag er tilfredsstillende.

– Det er et større problem at man har kuttet i bruken av to sensorer enn i bruken av ekstern sensor. Vårt fag er av natur kvalitativt, og mye hviler på sensorens skjønn. Krysslesning er en viktig kontrollfunksjon. Jeg har forståelse for instituttets prioriteringer, men det er en uheldig utvikling, sier Elgvin.

– Svekket rettssikkerhet

Studieansvarlig i Studentparlamentet, Sigurd Berg, frykter at den varierende sensurpraksisen svekker studentenes rettssikkerhet.

– Vi beklager endringen i loven, som har svekket studentenes mulighet for trygg og riktig bedømmelse. Særlig etter innføring av Kvalitetsreformen, da lærerne har mer kontakt med studentene, er det stor fare for at trynefaktor blir avgjørende, sier Berg.

Et fag som har fortsatt med tosensorordning og ekstern sensor, på tross av kostnadene, er statsvitenskap.

– Det har vi gjort fordi vi anser det som en vesentlig del av kvalitetssikringen at hver oppgave leses av to sensorer, sier studiekonsulent Øyvind Colbjørnsen, som understreker at faget har større tilgang på både interne og eksterne sensorer enn mindre fag.

Beklagelig

Samfunnsgeografi har verken ressurser til å bruke krysslesning eller ekstern sensor så mye som ønsket.

– Problemet er at antall eksamener har økt så kraftig, på grunn av myndighetenes kontrollbehov. Det er en utvikling vi beklager. Vi skulle gjerne brukt flere sensorer på alle emner, men det er ikke mulig, sier fagansvarlig Jan Hesselberg.

Sosiologi har forsøkt å opprettholde tosensorordningen så langt det er mulig.

– Vi har redusert litt, men prøver i stor utstrekning å fortsette som før. Samtidig ser vi med bekymring på at vi er nødt til å bruke så mye penger på sensur, penger vi heller skulle satt inn i undervisning, sier undervisningsansvarlig Dag Album.

Også problemer på HF

Men det er ikke bare ved SV-fakultetet kvaliteten på sensurering er presset. Studentutvalget ved Det humanistiske fakultet bekrefter at problemet er aktuelt også der.

– Vi vet at det på enkelte emner har skjedd at samme faglærer følger en semesteroppgave gjennom hele semesteret, for så å sensurere samme oppgave. Det er uakseptabelt, og noe vi vil jobbe for å få dette endret, sier leder av studentutvalget, Thomas Syvertsen.

Sensurordning

# Parallelt med innføringen av Kvalitetsreformen ble det løsnet opp i lovgivningen knyttet til eksamenssensur ved norske universiteter og høyskoler.

# I dag er den gamle ordningen med bruk av to sensorer, hvorav en ekstern, kun lovpålagt på høyere grad. På lavere grad er det opp til det enkelte institutt å vurdere hvordan sensuren på den enkelte eksamen skal foregå.

# Den eksterne kvalitetssikringen overlates ellers til en såkalt tilsynssensor, som kan gå inn og ta stikkprøver og skal føre tilsyn med sensurpraksis ved det enkelte fag over tid.