Sløser bort 11 millioner

I følge tall fra ENØK-nettverk skyldes minst 11 millioner kroner av energikostnadene ved Universitetet i Oslo unødvendig bruk av strøm. Disse millionene kunne vært brukt til å bedre arbeidsmiljøet ved Universitetet gjennom vedlikehold og oppgradering av bygninger.

– For lite penger til å forbedre Universitetets lokaler går indirekte ut over viktige satsningsområder som forskning og undervisning, sier teknisk direktør Tore Christoffersen.

I fjor lå energikostnadene ved Universitetet i Oslo (UiO) på 47 millioner kroner. De høye strømprisene, innføringen av fjernvarme og den økte forbrukeravgiften gjør at Christoffersen forventer at strømregningen for i år vil nærme seg 73 millioner kroner. Det betyr 26 millioner i økte energikostnader.

– Minst 15 prosent av energikostnadene ved Universtetet kunne vært spart inn gjennom en kombinasjon av holdningsendringer og ENØK-tiltak, sier Elisabeth Blickfeldt, styreleder for ENØK-nettverk.

Holdningskampanje

Universitetet består av over 20 000 rom. At alle gjør litt for å få ned energikostnadene, som å skru av lys og datamaskiner etter endt arbeidstid, vil derfor få store utslag. Etter en noe mislykket holdningskampanje for et par år siden, vil Teknisk avdeling derfor prøve å få i gang en ny holdningskampanje i løpet av en måneds tid.

– Undersøkelser viser at vi kan spare en million kroner bare på å skru av datamaskinene nattetid, sier Christoffersen.

Holdningskampanjen skal gjennomføres ved at Teknisk avdeling deler ut informasjonsbrosjyrer til studenter og ansatte. Brosjyrene inneholder beskrivelser av hva hver enkelt kan gjøre for å minske strømforbruket.

– Studenter kan for eksempel passe på å holde vinduene lukket når det er kaldt og slå av lyset etter forelesning, sier Christoffersen.

I dag har ingen ansatte ved Universitetet ansvaret for å skru av unødvendig lys og teknisk utstyr. Det ville kostet Universitetet mer å ansette slikt personell enn å ha apparatene stående på.

– Folk tror noen kommer og skrur av lysene etter dem. Men slik er det altså ikke, sier Christoffersen.

Syv millioner på holdning

I 1998 gjennomførte ENØK-nettverk en holdningskampanje ved Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Landbrukshøgskole (NLH). Ved enkle tiltak som å skru av datamaskiner og lys når man forlater kontoret gikk energikostnadene kraftig ned i løpet av året. Opp til ti prosent av kostnadsreduksjonen ble direkte tilskrevet holdningskampanjen.

Overfører man disse resultatene til UiO kan Universitetet spare over syv millioner kroner på høstens holdningskampanje.

Ikke råd til sparing

I tillegg til en holdningskampanje vil mer direkte tiltak som å holde lavere temperatur i varmtvannsberederne, montere sparehoder på vannkranene, bygge om ventilasjonsanlegget for varmegjenvinning og å innføre lavere temperaturer nattestid gjøre store utslag.

Hadde for eksempel varmen fra store bygninger som Samfunnsvitenskapelig fakultet blitt resirkulert kunne Universitetet spart millioner av kroner. Men det finnes ikke ressurser til å installere varmegjenvinningsanlegg.

– Siden vi ikke har råd til å innføre kostbare ENØK-tiltak som vil lønne seg på sikt, ender vi opp med å fyre for kråkene, sier Christoffersen.

ENØK-nettverk:

Et nettverkssamarbeid mellom de fire universitetene og Norges Landbrukshøgskole som ble opprettet i 1996. Målet er å finne ut hvordan man kan redusere eller optimalisere bruken av energi ved universitetene.

Strømforbruket ved universitetene i Norge kan ikke sammenliknes med andre bygg på grunn av det avanserte tekniske utstyret som krever kontinuerlig tilførsel av strøm.