Søkerstorm til byene

Høyskolene og universitetene i Norges største byer har langt flere førstevalgssøkere per studieplass enn distriktshøgskolene, viser Statistisk sentralbyrås (SSB) ferske tall for fjorårets søkere.

Den store vinneren er Norges veterinærhøgskole (NVH) i Oslo, med hele elleve førstevalgssøkere per studieplass.

Rektor Yngvild Wasteson ved NVH er svært tilfreds med den store pågangen.

– Dette er veldig hyggelig. Vi har hatt samme tendens i flere år nå, noe som er et fantastisk utgangspunkt for oss, sier Wasteson.

Veterinærstudent på femte året Andrea Schamaun (27) mener NVHs popularitet har en enkel forklaring.

– Alle som søker hit er veldig glade i dyr. For min egen del har jeg alltid villet bli veterinær, sier Schamaun.

Oslo mest populært

Snittet på landsbasis var for 2012 2,3 førstevalgssøkere per studieplass.

De fleste studiestedene som havnet under snittet var høgskoler ute i distriktene, mens nesten alle universiteter og høgskoler i de store byene ligger over.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har nest flest førstevalgssøkere med hele 10,2 søkere, og Norges idrettshøgskole kommer på en tredjeplass med sine 5,2 førstevalgssøkere per studieplass. Universitetet i Oslo (UiO) har 3,0 førstevalgssøkere per studieplass, og kommer dermed best ut blant universitetene. Søkertallene kommer ikke som noen overraskelse på rektor Ole Petter Ottersen ved UiO.

– – Dette er ikke noe nytt. Vi har i flere år vært på toppen av listen. Dette reflekterer at studentene er opptatte av den faglige kvaliteten ved studiestedene de søker seg til, sier Ottersen.

Få vil studere joik

På bunnen av søkerskalaen ligger flere av landets minste høyskoler. Samisk høgskole kommer desidert dårligst ut, med bare 0,4 førstevalgssøkere per studieplass. Høgskolen tilbyr blant annet studiepoeng i «Joik og fortelling» og «Bachelor i reindrift». Rektor Jelena Porsanger mener skolen jobber målrettet for å tiltrekke seg flere studenter.

– Vi ønsker flere studenter, og det har vi bestandig ønsket. Vi arbeider intenst og strategisk for å gjøre våre studier kjent for aktuelle studenter, sier Porsanger.

Høgskolen i Nesna kommer nest dårligst ut med 0,9 førstevalgssøkere per studieplass. De har 0,9 søkere per plass, noe rektor Sven Erik Forfang mener ikke gir et riktig bilde.

– Vi har et stort lokalt opptak, og tallene fra Samordna opptak gir derfor ikke et korrekt bilde av oss. Vi sliter likevel med rekrutteringen til noen fag, sier Forfang.

– Får svakere søkere

Professor Steinar Stjernø ved HiOA var leder av utvalget som i 2008 la fram en rapport med anbefalinger om færre og større universiteter og høyskoler. Antall søkere kan ha stor betydning for kvaliteten ved en institusjon, mener Stjernø.

– Få søkere per studieplass betyr vanligvis at man får svakere søkere enn andre institusjoner. Hvis dette gjentar seg over flere år vil det få følger for gjennomføring og studiemiljøet, sier Stjernø.

For å skape større og bedre studiemiljøer foreslo Stjernø-utvalget å legge ned både Høgskolen i Nesna, studiestedene Rena (Høgskolen i Hedmark), Rauland (Høgskolen i Telemark), Førde (Høgskolen i Sogn og Fjordane) og et av de fire studiestedene ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Myndighetene har så langt ikke fulgt anbefalingene. Men nylig varslet både Ap og Høyre at de vil se på organiseringen av høyere utdanning på nytt. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) erkjente overfor Aftenposten i sommer at det er en utfordring å både sikre kvalitet og opprettholde et spredt tilbud rundt i landet.

Begrenser campusmiljøet

Porsanger tror ikke det lille fagmiljøet ved Samisk høgskole har dårlige vilkår. Men hun er bekymret over antallet studenter på campus.

– Samisk høgskole er veldig spesiell. Vi har samlet samisk fagkompetanse som kun er her, derfor blir ikke fagmiljøet dårlig. Men når få søker hit kan det føre til at studentmiljøet bli begrenset, sier hun.

Porsanger påpeker likevel at den spesielle beliggenheten til høyskolen, som ligger nær Kautokeino, gir unike fritidsmuligheter for aktive studenter.

– Her kan studentene drive med snøscooterkjøring på vidda og oppleve unikt friluftsliv, forteller en entusiastisk Porsanger.

Satser på Twitter

Yngvild Wasteson ved NVH har flere råd til høyskoler som sliter med rekrutteringen.

– I utgangspunktet har jeg tro på å markedsføre noe unikt, sammen med høy kvalitet. Jeg mener det er viktig for utdanningsinstitusjonene å være tydelige på hvilke utdanninger de tilbyr.

Porsanger ved Samisk høgskole er opptatt av at skolen skal være aktive i mange kanaler for å nå nye studenter.

– Vi bruker alle tilgjengelige formidlingskanaler. Vi er derfor aktive på Twitter, Facebook og lager reklamefilmer, sier Porsanger.

Stjernø mener det vil bli vanskelig å rekruttere flere studenter til små høyskoler uansett hvor mye de bruker på markedsføring.

– Det har vist seg at det skal veldig mye til å få folk fra sentrale strøk til å studere på de mindre stedene, sier Stjernø.