SPRÅK: Utvalg for språkpolitikk ved UiO har foreslått 30 konkrete tiltak for tilrettelegging av økt internasjonalisering.

Stumt om språk

Halvannet år etter at innstillingen om språkpolitikk ved Universitetet i Oslo ble fremlagt, har bare ett av tiltakene blitt påbegynt.

Publisert Sist oppdatert

Sentrale prinsipper for utvalget:

  • Universitetet har et ansvar for å ivareta og utvikle norsk som fagspråk.
  • Parallellspråklighet skal være et sentralt prinsipp; det vil si at ansatte og studenter blir stimulert til å oppnå høy kompetanse i fremmedspråk samtidig som norsk blir sikret som hovedspråk.
  • Finansieringssystemet og andre insentivordninger må likestille publisering på norsk og engelsk.
  • Det må finnes innføringsbøker eller tilsvarende undervisningsmateriell på norsk for bruk i pensum på alle fagområder.
  • Språkbruken ved formidling i administrasjon ved UiO er primært norsk. Utvalget fremmer flere framlegg med sikte på å tilpasse dette prinsippet til de krav som internasjonalisering stiller.
  • Utvalget foreslår flere konkrete tiltak med sikte på å sikre godt administrativt språk i forholdet til flere ulike målgrupper. Det foreslår at Universitetsstyret får greid ut grunnlaget for et (eventuelt flere) kompetansesenter for språk ved UiO slik det er lagt opp til i Danmark.

Utvalg for språkpolitikk ved UiO

  • Utvalget ble nedsatt i oktober 2005 for å tilpasse de krav som følger av ambisjonen om Universitetet i Oslo som internasjonalt anerkjent forskningsinstitusjon og lærested.

– Jeg synes det er underlig at UiO selv ikke kan etablere en praksis rundt forslagene, det er jo dem vi utarbeidet denne innstillingen for, sier Helge Hveem.

I fjor ledet han et utvalg for språkpolitikk ved Universitetet i Oslo. Innstillingen fra utvalget lå ferdig 31. mars 2006, og foreslår over 30 konkrete tiltak for tilrettelegging av økt internasjonalisering ved universitetet. Foreløpig er bare ett av forslagene behandlet, og dette ligger fortsatt flere år frem i tid.

– Jeg venter utålmodig på at noe snart skal skje, sier Hveem, som universitetsledelsen burde kommet lenger i behandlingen av innstillingen.

Forslaget som er behandlet er opprettelsen av et kompetansesenter for språk. Det skal ifølge Hveem fungere som et senter der norske studenter og ansatte kan utvide sin språklige horisont. Senteret skal også fungere som et kompetansesenter for internasjonale studenter som skal lære seg norsk.

Internasjonalt ansvarlig i Studentparlamentet Ole André Gjerde føler at universitetet gjemmer seg bak kompetansesenteret.

– Det er et problem for mange internasjonale studenter at de ikke får språkopplæring, sier han, og forteller at 103 studenter dette semesteret ble avvist fra språkopplæring i norsk.

– Jeg er jeg enig i at behandlingen av Hveem-rapporten har tatt for lang tid. Det er bare å beklage, sier viserektor Inga Bostad, som har ledet arbeidet med gruppen som skal komme med forslag til innholdet i kompetansesenteret.

Ifølge Bostad er det flere årsaker til at resultatene har latt vente på seg.

– Hveem-rapporten legger opp til et omfattende arbeid. Vi har vært nødt til å dele dette opp i flere prosesser, og opprettelsen av et kompetansesenter har vært det mest tidkrevende, sier Bostad, og forteller at det også har vært andre ting i sentraladministrasjonen som har måtte prioriteres, som arbeidet med nytt personal- og lønnssystem, POLS.

Bostad mener likevel arbeidet med kompetansesenteret er godt i gang. Nå skal det økonomiske og organisatoriske utredes, forteller hun, men understreker at de burde ha kommet lenger i behandlingen av innstillingen.

Powered by Labrador CMS