Betaler over dobbelt av landsgjennomsnittet

Idrettsstudent Dag Aalvik betalte 8521 kroner for strømmen i 2010. Det er godt over dobbelt så mye som landsgjennomsnittet.

– Det er helt latterlig og henger ikke på greip. 14 kvadratmeter skal ikke koste så mye. Foreldrene mine betaler mindre, og de har hus, sier Dag Aalvik.

Han er masterstudent ved Norges Idrettshøgskole (NIH) og har bodd på Kringsjå studentby de tre siste årene. Rommet han bor på er 14 kvadratmeter, men dersom man inkluderer stuen og kjøkkenet han deler med tre andre beboere, blir totalarealet omtrent 21 kvadratmeter.

I løpet av 2010 betalte han 8521 kroner for strøm, oppvarming og nettleie på Kringsjå. Til sammenligning ligger gjennomsnittsprisen for en 21 kvadratmeters hybel i 2010 på 3750 kroner i året, ifølge tall fra SSB.

Studentene fortviler

Hybelen hører til en av de nyrenoverte blokkene på Kringsjå som ikke er rammet av Hafslunds overfakturering som Universitas skrev om i forrige uke. Likevel er strømkostnadene hans bare et par hundrelapper mindre enn årsprisen for boligene som ble feilfakturert, der beboerne betalte 8724 kroner i året.

Universitas har fått mange henvendelser fra beboere i de nyrenoverte byggene som mener at også deres priser er unormalt høye. Blant annet har en kvinne fortalt om hvordan hun sover med tykke klær om natten, og at hun dusjer på treningssenteret for å spare på varmtvannet.

12 000 kroner på ett år

Iman Winkelman har tidligere vært beboer i et av de nyrestaurerte byggene på Kringsjå, men eier i dag en leilighet på 38 kvadratmeter. Flyttingen har ført til vesentlig lavere strømforbruk, ifølge ham selv.

– Leieutgiftene er ikke urimelige, men strømutgiftene jeg måtte betale var helt urimelige, skriver Winkelman i en e-post.

På Kringsjå leide han en 30 kvadratmeter stor hybel, og fra mars 2008 til februar 2009 betalte han 11 991 kroner for strøm, oppvarming og nettleie. For en slik hybel lå gjennomsnittsprisen i Norge på 4711 kroner i 2008, ifølge SSB. Winkelman betalte altså over dobbelt så mye som landsgjennomsnittet.

– Det er på ingen måte tilfredsstillende. Boligene er rettet mot studenter, og da må de tenke helhetlig når det kommer til kostnadene. Det gjør de ikke i dag, sier Winkelman.

– Ingen indikasjon på feilmåling

Direktør for Studentboligene i SiO, Tom Olstad, mener at studentboligene må regne med et høyere forbruk enn en tilsvarende leilighet på det private markedet.

– I en privatbolig har man enkelte rom kalde i perioder, men på en slik studenthybel har de fleste en jevn romtemperatur. Hovedtyngden er knyttet til forbruk inne på hybelen. Basert på målerne som står der og det som brukes av energi, har vi ingen indikasjon på at de måler feil.

– Har Studentboligene en dårlig strømavtale?

– Nei, dette er ingen ugunstig avtale. Vi tilstreber å handle inn strøm på en måte og til en pris som er så god som mulig. Vi opererer ikke på en måte som gjør at vi sitter igjen med noe, heller tvert imot.

– Er det greit for SiO at flere studenter betaler dobbelt av landsgjennomsnittet?

– Å kommentere enkelttilfeller blir vanskelig. Vi tilstreber å holde prisene så lave som mulig. Energioppføling er et viktig fokusområde i Studentboligene.

– Kan beboerne kontrollere eget forbruk?

– Alle de nye byggene har individuell måleravlesing i hver bolig slik at leietakeren kan etterkontrollere faktisk forbruk og kostnader.

Startet underskriftskampanje

For Dag Aalviks del var det en regning på 1500 kroner som fikk begeret til å renne over. Derfor startet han en facebook-gruppe som skal fungere som en underskriftskampanje. Hittil har gruppen 96 medlemmer.

– Jeg synes strømprisene og da spesifikt oppvarming er fryktelig mye høyere enn hva jeg hadde forventet. Jeg har bekjente som bruker strøm som fyring, og som betaler nesten ingenting i forhold. 500 kroner kan jeg leve med og det må man regne med, men når regningen vår er tre ganger så høy, begynner man å lure, sier Aalvik.

Han håper nå at et engasjement skal føre til en endring på Kringsjå.

– Jeg har hørt om flere som har fått høye regninger, for eksempel 2000 kroner for 11 dager, og da begynner jeg å lure litt. Derfor må man få i gang noe og facebook har vist seg å være en slags underskriftskampanje tidligere, sier han.