– Funksjonshemmede får dårligere læringsutbytte

– Vi forlanger tiltak, reagerer generalsekretær Jarl Ovesen i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Undersøkelsen «Høyere utdanning – tilgjengelig for alle?» er den første til å kartlegge studiehverdagen for studenter med funksjonsnedsettelser etter at kvalitetsreformen ble innført i 2003.

Den konkluderer blant annet med at «barrierer og mangelfull tilrettelegging medfører antagelig et redusert læringsutbytte», og videre at «det er behov for mer kunnskap om i hvilken grad og på hvilken måte bedre tilrettelegging kan redusere et slikt gap.».

Når Ovesen om kort tid møter utdanningsminister Øystein Djupedal (SV), vil han på bakgrunn av undersøkelsen kreve handlingskraft fra departementets side.

– Siden man vet hvor viktig høyere utdanning er for funksjonshemmede for å komme inn på arbeidsmarkedet, mener vi dette må gjøres noe med – og det raskt, uttaler Ovesen.

– Denne rapporten bekrefter det vi lenge har hevdet; at funksjonshemmede ikke får samme læringsutbytte som andre studenter, sier Ovesen.

Han mener at Utdanningsdepartementet må komme med tiltak både på kort og lang sikt.

– Det bør pålegges utdanningsinstitusjonene å sette seg inn i de funksjonshemmedes situasjon, lytte til studenter og tilpasse deres studieløp individuelt for at de skal kunne mestre progresjonskravene.

Delte meninger

Undersøkelsen, gjort på bakgrunn av intervju med blant andre studenter ved UiO, viser at oppfatningene er delte: Flere forteller at tettere oppfølging, nye eksamens- og evalueringsformer og gruppebasert opplæring er positivt, fordi det studieteknisk er lettere å konsentrere seg om mindre oppgaver.

Et av hovedproblemene ved kvalitetsreformen er imidlertid tilrettelegging av studielitteratur for blinde og svaksynte studenter. Det trekker også avdelingsleder Else Haugann i Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter ved UiO frem som viktig:

– Innføringen av kvalitetsreformen tok generelt lite hensyn til funksjonshemmede studenter. Litteratursituasjonen har blant annet blitt vanskeligere – blinde og svaksynte studenter får ikke lest og tatt eksamen uten tilrettelagt litteratur.

Haugann mener at funksjonshemmede studenter kunne fått mer fokus, først og fremst i form av ressurser fra Universitetet.

For øvrig trekker undersøkelsen spesielt positivt fram konsulenttjenesten ved UiO for deres spesialkompetanse.

– Ikke overraskende

Den hørselshemmede profesjonsstudenten i psykologi, Kim Rand-Hendriksen (24), har opplevd Universitetet på begge sider av kvalitetsreformen. Det som kommer frem i undersøkelsen overrasker han ikke.

– Pedagogisk sett er reformen fornuftig, men systemet har blitt mindre fleksibelt for dem med særbehov. Det er spesielt fokus på gjennomstrømming og levering hele veien. Det passer ikke for alle funksjonshemmede, men sikkert mange, sier Rand-Henriksen, og legger til at mange funksjonshemmede og kronisk syke tidligere har klart seg ved hjelp av skippertak etter dårlige perioder. Det er det lite rom for etter kvalitetsreformen.