Student utestengt fra Universitetsidretten

– Jeg har ikke mulighet til å bevise at jeg snakker sant, det er det som er så frustrerende, sier «Ine», som vil være anonym.

25. oktober i fjor fikk studenten, som er av utenlandsk opprinnelse, brev fra idrettsdirektør Asbjørn Amundsen om at hun ikke lenger hadde tilgang til å trene i Universitetsidrettens lokaler. Idrettsdirektøren vil ikke gi henne svar på hvor lenge hun ikke er velkommen.

– For meg ser det ut som at jeg er utestengt på livstid. Men at han ikke kan gi meg et ordentlig svar, det er så ekkelt og urettferdig at jeg har ikke ord, sier hun.

Amundsen vil ikke kommentere saken.

Ord mot ord

– Når jeg får penger til det, vil jeg kreve erstatning for æreskrenkelse. Men det er dyrt, sier «Ine».

Nå betaler hun 5000 kroner i året for å trene på SATS.

Universitas har fått tilgang til flere skriftlige klager fra ansatte ved Universitetsidretten. Der beskyldes «Ine» bl.a for å si «stupid bich» og «hold kjeft din tispe» til personalet, grise til vasken i damegarderoben med hårfarge, ikke bruke menstruasjonsbeskyttelse i dusjen, og for å forlate lokalene for sent.

– Jeg sier ikke stupid bich til folk, jeg farger håret mitt hos frisøren, jeg går når det stenger og jeg menstruerer ikke i dusjen, sier studenten.

– Hvorfor skulle ansatte ved Universitetsidretten lyve om deg?

– De har gått sammen om å mobbe meg. Det har pågått i mange år. Folk som er tjukke og folk som snakker gebrokkent norsk er lette å mobbe. Jeg oppfyller begge kriteriene, det kan kanskje være årsaken.

Ydmykende

Det er flere år siden første gang «Ine» ble truet med utestengelse. Ved en anledning hun skulle fornye adgangskortet sitt, fikk hun vite av resepsjonisten at det kom opp en merknad på skjermen om at hun ikke hadde adgang. Dette hadde «Ine» ikke blitt orientert om tidligere.

– Jeg spurte hvorfor jeg ikke hadde adgang, men resepsjonisten visste ikke. Det var kø bak meg, og det var en veldig pinlig og ydmykende situasjon, forteller «Ine».

Hun ringte idrettsdirektøren som sa at hun ikke hadde adgang fordi hun hadde vist fingeren til en resepsjonist, noe «Ine» avviser.

Diskusjon i dusjen

Konflikten har pågått lenge. Det er flere år siden studenten sendte inn en klage på en mannlig vakt ved Domus Atletica som flere ganger kom inn i garderoben uten å banke på døren. Ved en anledning sto «Ine» alene i dusjen og vasket håret, da vakten stod foran henne og sa at hun ikke hadde rett til å være der fordi det var stengt.

– Jeg ba ham snu seg med ryggen til, men han hørte ikke på meg, sier «Ine».

Ifølge en mail fra vakten til driftsdirektøren ved Domus Atlethica, innrømmer han at snakket til henne i dusjen, men unnskylder seg med at tiden til å skifte var gått ut.

Ikke hjelp

«Ine» tok kontakt med diskrimineringskontakt Anette Wilberg i Studentparlamentet for å få hjelp. Hun er ikke fornøyd med støtten hun fikk.

– Det er vanskelig for oss å gjøre noe når det er ord mot ord. Vi har gjort hva vi har kunnet, sier Wilberg.

Siden jul har seks personer tatt kontakt med diskrimineringskontakten, og generelt sett synes Wilberg at de har klart å hjelpe dem som har følt seg diskriminert.

– Kan dette føre til vilkårlighet i behandlingen av enkeltpersoner?

– Nei, det er jeg ikke redd for, sier viseadministrerende direktør i SiO Trond Bakke.

Han har jobbet i SiO i 25 år og bare hørt om tre tilfeller der noen har blitt utestengt fra velferdstilbud de har betalt for.

– Jeg hadde vært vært mer engstelig dersom dette skjedde oftere. Når det skjer så sjelden, ser jeg ikke noe poeng i å lage et regelverk, sier han.

– Det hadde vært ryddigere dersom SiO hadde et reglement og de ikke hadde hadde vært nødt til å basere seg på skjønn, sier velferdsansvarlig i Studentparlamentet Michael Brøndboe.