ROTTELORT: Bak komfyren er det tydelige spor etter rotter.

Rotter på Vestgrensa

Siden i sommer har flere studenter vært plaget av rotter ved Vestgrensa studenthus.

Publisert Sist oppdatert
KJØKKENHULLTETTING: På kjøkkenet til Anis Ayati (t.h.) er det flere spor etter rotter. Snekker Avoli Yagne skal tette hullene hvor de kommer seg inn.
FIKK TEKSTMELDING: Anis Ayati fikk beskjed om at Anticimex skulle komme og ta seg av rotteproblemet. De dukket aldri opp.

Om rotter

  • Den vanligste rotten er Brunrotta (Rattus Norvegicus)
  • Brunrotta stammer opprinnelig fra Øst-Asia, men har med god hjelp av mennesker spredt seg til hele kloden.
  • # Rotter er svært tilpasningsdyktige og finnes i alt fra kloakknett, avfallsplasser, kontorbygninger til vanlige hjem.

  • Rotter foretrekker rolige og fuktige redeområder. De er sky og mest aktive når det er mørkt.
  • Under gunstige forhold vil en flokk raskt øke i antall. Drektighetstid er bare 21-24 dager, og det er vanlig med 5-7 unger i kullet.
  • Rotter er utstyrt med gnagerfortenner, som vokser med opptil én cm per måned. Dette gjør at de hele tiden må gnage for å holde tannveksten nede, og de kan gjøre stor skade.
  • Rotter vandrer fra «urene» områder som kloakknett til «rene» områder med blant annet matvarer. Aktivitet av rotter i næringsmiddelvirksomhet kan føre til at helsemyndigheter stenger virksomheten

Hvordan unngå rotter?

  • Bygninger må sikres slik at rotter ikke kan komme inn gjennom for eksempel sprekker i porter og ventiler.
  • Bygninger bør gjennomgås regelmessig for å oppdage spor eller forhold som kan føre til at rotter kan etablere seg.
  • I byer og tettsteder er rutinemessige kontroller og utleggelse av giftåter i kloakknett, rense- og renovasjonsanlegg viktig for å redusere bestanden av rotter.
  • Gode rutiner for renhold, lagring og avfallshåndtering er viktige forebyggende tiltak, som kan redusere mulighetene for inntrekk av rotter.
  • Rutinemessige inspeksjoner, kombinert med montering av åtestasjoner, utvendig langs grunnmur, ved porter, avfallscontainere, innvendig i kjellere, loft, lagre, og tekniske rom vil sikre at rotter bekjempes før de får etablert seg.
  • Kilde: www.skadedyr.no

– Han har et gjemmested bak kjøleskapet, sier Anis Ayati, beboer ved Vestgrensa studenthus.

For en måneds tid siden merket beboerne ved studenthuset at rotter hadde vært på ferde, men ifølge Ayati skal rottene ha holdt hus i studentboligene siden mai. Han forteller at de tidligere har tatt to rotter i nærheten; en på kjøkkenet og en i gangen, og viser fram sprekken hvor han tror de kommer seg inn.

– Jeg vet ikke hvordan det er i kjelleren, for jeg har ikke sett noen der, men det lukter veldig vondt i tillegg til at det er utplassert giftbokser der, sier Ayati.

Tom Olstad, direktør i Studentboligene til Studentsamskipnaden i Oslo, bekrefter at det er et rotteproblem på Vestgrensa.

Følger ekspertråd

Olstad ble gjort oppmerksom på problemet for første gang i sommer, og forteller at de nå holder på å kartlegge problemet.

– Vi har kartlagt mye av problemstillingen og gitt de som bor der tilbud om alternativt bosted. Vi har også vært i kontakt med Anticimex, som er store på skadedyr, sier Olstad.

– Hvilke tiltak er blitt iverksatt for å få bukt med problemet?

– Det er så langt vi har kommet. Vi prøver å bli kvitt rottene, og Anticimex hjelper oss med det. I tillegg har vi egne folk som kan utføre selve tiltakene, sier Olstad.

– Hvorfor er det ikke gjort noe med rotteproblemet før?

– Det er alltid et spørsmål man kan stille seg. Vi har ikke fått bukt med problemet så raskt som jeg gjerne hadde ønsket, men dette er noe vi har stort fokus på nå, sier Olstad.

Han forteller at det er plassert ut noe rottegift i bygningen, men sier det er begrenset hvor lurt det er før man vet nøyaktig hvor rottene kommer inn.

– Hvis man bruker gift i for stor grad kan det føre til at rottene dør og forråtner inne i bygningen og skaper lukt. Her gjør vi som Anticimex anbefaler, og det primære er å få kartlagt og tettet, sier Olstad.

Jevnt mye rotter

Ifølge Olstad finnes det «skrekkelig mange» rotter i Oslo.

– Dette er ikke noe unikt problem for oss. Vi har et stort antall boliger, og vi blir ikke skånet for dette, sier han.

Christian Krogstad i ABS Skadedyrkontroll kan fortelle at det ikke er spesielt mange rotter i hovedstaden i år.

– Det er generelt mye rotter i Oslo. Det er en del skadedyr som er sesongbetont, men rotter er det jevnt mye av, sier han.

– Hvordan skal man gå frem for å bekjempe rotteproblemet?

– Man må begynne å bekjempe problemet inne og parallelt finne årsakene til hvorfor de er kommet inn. Som regel er det en såkalt «highway» hvor rottene kommer inn, sier Krogstad.

Gjennom Leca

Olstad forteller at de har tettet en del steder. Senere viste det seg at det ikke var der rottene kom fra, og boligdirektøren tror rottene sannsynligvis har kommet seg inn i bygningen igjennom grunnen, som består av løs Leca.

– Vi har noen tekniske rom, noen inspeksjonsluker ned i grunnen, hvor det ligger løs Leca, og det tyder på at de har klart å grave seg inn på den måten, sier han.

Studentboligene har også engasjert snekkere for å tette hullene hvor rottene kommer inn.

I forskrift om skadedyrbekjempelse, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet, står det at borettslag, sameier og boligstiftelser plikter å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, oppdage og utrydde skadedyr.

Olstad forteller at SiO ønsker å komme opp med gode alternative boløsninger til beboerne slik at de blir minst mulig berørt av rottene.

– Så vil det variere hvor raskt vi klarer å løse selve rotteproblemet, sier han.

Vil ikke flytte

Ayati er likevel ikke fornøyd.

– Vi kan ikke være noe annet enn misfornøyde, og jeg føler at vi ikke ble tatt seriøst nok. Det var først når vi maste flere ganger at det begynte å skje noe, sier han.

Ayati fikk for litt over en ukes tid siden beskjed om at Anticimex skulle komme for å plassere rottegift, men de dukket aldri opp. Først mandag ble han spurt om han ville flytte, noe han ikke ønsker.

Powered by Labrador CMS