KRITISK: -- Ledelsen har stigmatisert både studenter og lærere, sier studentstyrerepresentant og kunststudent Marius von der Fehr. Han ønsker at det tidligere Kunstakademiet skal få større uavhengighet fra Kunsthøgskolen.

– Studentene overkjøres

Studentene ved Kunsthøgskolen er lei av å ikke bli hørt i saker som angår dem, og har fått nok av saksdokumenter som sendes ut etter fristen.

Publisert Sist oppdatert

Kunsthøgskolen i Oslo

  • Stortinget vedtok i 1996 å opprette Kunsthøgskolen i Oslo, landets største utdanningsinstitusjon for kunstnere og designere, som består av Kunstakademiet, Kunst- og håndverkskolen, Balletthøgskolen, Operahøgskolen og Teaterhøgskolen. Deler av Kunst- og håndverkskolen og Kunstakademiet inngår i dag i Fakultet for visuell kunst. Peter Butenschøn har vært institusjonens rektor siden mai 2002.
  • Synergieffektene har så langt uteblitt. Debatten har rast både internt på skolen og eksternt i mediene. Fungerende rektor og styreleder, Peter Butenschøn, har gjentatte ganger blitt kritisert for å ha en autoritær lederstil. Tidligere i år sa professor i elektronisk kunst Laura Beloff opp sin stilling i protest. Beloff uttalte i DN like etterpå at skolen er preget av en militær og hierarkisk lederstruktur, og hun har fått støtte fra flere kolleger ved skolen - deriblant professor Stein Rønning.
  • Kilder: www.khio.no, Aftenposten og Dagens Næringsliv

– I løpet av mitt år som NSU-H-leder har jeg fått langt flere henvendelser fra KHiO om administrative problemer enn fra de andre høgskolene, sier Aslaug Slette, leder i Norsk Studentunion Høyskolene (NSU-H).

Konfliktene har vært mange og alvorlige de ti siste årene etter at Ballett-, Opera-og Teaterhøgskolen, samt Statens kunst- og håndverkshøgskole (SHKS) og Kunstakademiet ble slått sammen til Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO) i 1996.

Og problemene for studentene ser nå ut til å virkelig tårne seg opp. Situasjonen er såpass alvorlig at en gruppe KHiO-studenter tidligere tilknyttet Kunstakademiet, nå innunder Fakultet for visuell kunst – kunstfag, har laget en «svarteliste» av problemer og mislighold. Lista er ikke offentlig, men Universitas har kjennskap til at den blant annet inneholder disse punktene:

  • Studentorganene blir ikke hørt i saker som angår studentene på det aktuelle nivå.
  • Studentene får ikke tilstrekkelige skriftlige begrunnelser for avgjørelser som tas av rektor, styre eller dekan som har med fagene deres å gjøre.
  • Referering fra ledelsens møter er mangelfull og ofte ikke tilgjengelig.
  • Studentenes stemme blir ofte ikke hørt eller tatt til følge hverken gjennom de korrekte kanaler eller gjennom kommunikasjon på ukemøtene mellom rektor og lederen i studentstyret.

Rektor uenig

– Vi har god dokumentasjon på alle disse punktene og resten av lista. Den kom ut for kort tid siden, men er allerede lite oppdatert. Nye ting skjer hver dag, sier kunststudent og leder for studentutvalget ved tidligere Kunstakademiet, Marius Von Der Fehr.

– Ledelsen har stigmatisert både studenter og lærere, sier han.

Et ferskt eksempel på problemene ved KHiO oppstod da forrige budsjett skulle legges frem før jul. Studentstyret fikk budsjettet en dag etter fristen, som var på tre virkedager, og fikk i realiteten ikke muligheten til å sette seg inn i det.

Rektor ved KHiO, Peter Butenschøn, er sterkt uenig i studentenes kritikk.

– Vi har et ordinært studentdemokrati, som så vidt jeg vet fungerer på samme måte som ved andre høyskoler. Vi har så vidt jeg vet ikke fått noen klager på at vi har noe demokratisk underskudd. Ikke fra studentstyret og ikke fra studentrepresentantene i styret, sier Butenschøn, og fortsetter:

– Marius von der Fehr har gått ut i pressen med et ønske om at Statens Kunstakademi skal gjenopprettes utenfor KHiO. Da må i så fall et regjeringsvedtak fra 1996 gjøres om. Jeg kan ikke forholde meg til det, jeg må forholde meg til styret.

Spesiell situasjon

OMSTRIDT: -- Vi har så vidt jeg vet ikke fått noen klager om at vi har noe demokratisk underskudd, sier rektor ved Kunsthøgskolen Peter Butenschøn.

Men NSU-H-leder Aslaug Slette, som selv studerer ved Musikkhøgskolen, mener situasjonen på Kunsthøgskolen er spesiell.

– Henvendelsene vi har fått har kommet fra studentstyret og ikke et spesielt fakultet. Og når vi henvender oss til Kunsthøgskolen, er det annerledes enn med de andre høgskolene. Det har for eksempel vært rot med å få tilgang til gjeldende reglementer på KHiO. Liknende har jeg ikke opplevd på de andre medlemsskolene våre, sier Slette.

Hun mener «budsjettsaken» er et eksempel på at studentene overkjøres.

– Det er uakseptabelt på prinsipielt grunnlag, og det er alvorlig at de forbigår høringsrunden på den måten, sier hun.

Runa Klock, designstudent og økonomiansvarlig i studentstyret, er enig.

– Vi fikk problemer da budsjettet kom for sent. Og da vi spurte regnskapsavdelingen om å få se budsjetter fra tidligere år, fordi vi ville se på det vi mener er skjevfordeling av midler, fikk vi bare en e-post tilbake om at budsjettene ikke var sammenlignbare, og at de ikke ville være behjelpelige. Det eneste vi fikk beskjed om var at de kanskje ligger på biblioteket. Vi har fortsatt ikke fått tilgang til dem, og føler at vi blir holdt utenfor, sier hun.

Steffen Håndlykken er studentrepresentant i KHiOs styre. Han mener mulighetene er for studentinnflytelse er gode. Men mest i teorien.

– Studentdemokratiet er der og skolen er interessert, men problemet er informasjonen og hvor mye ledelsen velger å spørre studentene. Én ting er å ha organene, en annen ting å bruke dem, sier Håndlykken, som understreker at han uttaler seg som engasjert student, ikke styremedlem.

– Men det mest frustrerende er at så mange høyt spesialiserte utdanninger er samlet under én ledelse. Det gjør det vanskelig å kommunisere på det nivået en var vant til før det ble sentralisert og samlokalisert, sier studenten på kunstfag på Fakultet for Visuell Kunst.

Fakultet for scenekunst påstås å være det fakultetet ved KHiO som har hatt minst problemer i sammenslåingsprosessen. Men alt er ikke i orden der heller.

– Jeg har ikke følelsen av at vi blir tatt på alvor. Da den nye fakultetsinndelingen ble opprettet for litt over et år siden, fikk vi for eksempel ikke sjansen til å si hva vi mente. Det var et møte med studentene, men det var mer et infomøte enn en mulighet til å påvirke prosessen, sier Robin Blom, studentstyrerepresentant fra scenekunst.

Powered by Labrador CMS