Money-machine?: Studentpakken deles ut til studenter over hele landet flere ganger i året. I pandemiåret 2020 gikk bedriften med sitt største overskudd noensinne.
Money-machine?: Studentpakken deles ut til studenter over hele landet flere ganger i året. I pandemiåret 2020 gikk bedriften med sitt største overskudd noensinne.

Studentpakken med kanonoverskudd under pandemien

Studentpakken har vært fast inventar på campus siden 1995, med rekordår i 2020. Gründer Gro Haarvik mener studentpakken er et gode for studentene, og avviser miljøkritikk.

Publisert Sist oppdatert

Én gang i semesteret dukker den opp. Forundringsposen med rabatter, tamponger og Haribo. Studentpakken har nærmest blitt en fast institusjon i semesterets kretsløp.

Konseptet går ut på å dele ut rabatter og produktprøver til studentene. Samtidig som campus ble tømt for studenter i 2020, gikk bedriften bak Studentpakken, Inform Media, med hele 897.000 kroner i overskudd. Omsetningen var på rundt 5,9 millioner kroner samme året.

— Vi fikk et betydelig overskudd i 2020, fordi vi hadde mindre reiseutgifter og de ansatte var permittert. Vi fikk ikke koronastøtte, slik mange andre gjorde, forteller gründer Gro Haarvik.

Hun er daglig leder for Bergensbaserte Inform Media, og jobber fulltid med Studentpakken sammen med fire ansatte.

– Da tenkte jeg «hva er det jeg driver med

Gro Haarvik, gründer

Les også: “God snacks drukner i plast og reklame”

Startet i Oslo

Haarvik startet Inform Media i 1995, etter at hun besøkte Universitetet i Oslo gjennom jobben i et reklamebyrå. Her så hun mange brosjyrer og rabatter liggende rundt på campus. Da fikk hun idéen om å samle tilbudene.

— Første året delte vi kun ut til studiestedene i Oslo og omegn. Vi hadde fått fem tonn sjokolade som skulle pakkes, og vi endte opp med å pakke sjokolade til klokken fire om natten. Da tenkte jeg «hva er det jeg driver med», ler hun.

— Men slik er det å starte noe nytt, det er alltid ganske tøft i begynnelsen, legger hun til.

Firmaet har sakte vokst siden den gang, og gikk i overskudd i blant annet 2014, 2015 og 2018. Haarvik forteller at dette har gitt tilstrekkelig likviditet til å håndtere år med noe underskudd, slik firmaet hadde i 2019.

Investerte i app

Selv om landet stengte ned i 2020, delte bedriften ut studentpakken både på vårsemesteret og høstsemesteret.

— Vi var akkurat ferdig med utdelingen våren 2020, da landet stengte. På høsten og i 2021 delte vi ut litt færre studentpakker enn vanlig, og hadde tett kontakt med studiestedene og helsemyndighetene, forteller hun.

Overskuddet bedriften hentet fra koronaåret, investeres i bedre app og nettsider.

— Vi tar ikke ut overskudd i Studentpakken. Når vi hadde penger til overs i 2020 bestemte vi oss for å bruke dem til utvikle en enda bedre app og nettsider for Studentpakken, forteller hun.

Studentpakken har over 20.000 følgere på Instagram og deler ut 125.000 studentpakker hvert år. I tillegg når Studentpakken mange studenter gjennom en mailingliste med nyhetsbrev og informasjon, opplyser Haarvik.

— Vi er blitt en kanal der vi kan gjøre veldig mange gode ting. Det viktigste for meg er å få formidlet ting som er viktig for studentene, til studentene. Vi lager nye nettsider og ny app, for å få plass til det.

Haarvik trekker frem Studentpakkens kampanje på å gi blod, og at studentene i Bergen fikk formidlet informasjon om psykologhjelp i Bergen under pandemien som eksempler der Studentpakken formidler viktig informasjon.

Les også: “Gikk 40 millioner i overskudd”

Tøff studietid

Engasjementet for studentene, henter Haarvik fra sin egen studietid. Hun flyttet fra Bergen til Montpellier i Frankrike for å ta en markedsutdannelse, og opplevde det som tøft å være student i nytt land.

— Man er så ung som student, men tenker selv at man er voksen. Det er for eksempel mange studenter som ikke kan vaske klær, men ingen som tør å innrømme det. De store rammene i livet skiftes ofte ut, og det særlig tøft å være student på en nytt sted. Derfor er jeg opptatt av psykisk helse og at Studentpakken når ut med informasjon som gjør studentlivet litt lettere, forteller hun.

–⁠ Studentene falt mellom to stoler under pandemien

Gro Haarvik, gründer

Haarvik sier hun har særlig medfølelse for studentene under pandemien.

— Studentene falt mellom to stoler under pandemien. Mange mistet deltidsjobben, samtidig som de måtte betale 7000 kroner for leie. Alle andre fikk økonomisk støtte dersom de mistet jobben, utenom studentene. Det er ganske alvorlig, sier hun.

— Du sier du er veldig engasjert i studentenes velferd, men Studentpakken er vel primært en kommersiell bedrift, ikke et velferdstilbud?

— Absolutt, Studentpakken er en kommersiell bedrift. Vi kunne ikke klart å drive Studentpakken uten inntekter, det er alt for mye jobb, ler hun.

— Plant et tre

Tidligere har Universitas skrevet at studentpakken har fått kritikk for å være lite miljøvennlig. Dette er Haarvik sterkt uenig i. Hun trekker frem at Studentpakken bruker resirkulerte plastposer, noe Haarvik sier hun ble anbefalt som det mest miljøvennlige alternativet, av statens forurensningstilsyn.

— Dersom vi skulle delt ut stoffposer, måtte vi brukt dem 7500 ganger for at klimabelastningen skulle blitt lik, forteller hun.

— Oppfordrer ikke rabattene dere deler ut til overforbruk? At studentene kjøper produkter de egentlig ikke trenger?

— Man tenker jo ofte «reklame: fysj og fy», sier Haarvik.

— Men, hvis du ser gjennom rabattheftet vårt, skjønner jeg ikke helt hva som skulle oppfordret til overforbruk. Jeg er opptatt av at heftet skal inneholde relevante tilbud for studentene. For eksempel har vi rabatt hos Adlibris og Brilleland, det er noe mange studenter vil være interessert i. Reklame er jo en superfin ting, fortsetter hun.

I 2019 fikk Studentpakken kritikk for bruken av papir i kupongheftet. Da sa Haavik til Universitas at Studentpakken på sikt skulle kutte helt ut kupongheftet. Nå forteller Haavik at Studentpakken har redusert heftet med 40 prosent siden 2019, men enda ikke er helt i mål. Samtidig trekker gründeren frem andre måter å ivareta miljøet.

— Min filosofi er at hvis man er opptatt av miljø, må man plante et tre. Trær er jo en CO2-fanger. Dersom alle i Norge hadde plantet et tre, ville det blitt 5,3 millioner trær. Det gjør en forskjell, legger hun til.

Les også: “Borten Moe grillet om studiestøtten: – Anerkjenner problemet”

Powered by Labrador CMS