Morbus Medicus kaster inn håndkledet

Med løfter om å redusere serveringen av Sei Mexicana til et mer «humant» nivå, tok nystiftede Morbus Medicus (Mb) fire av fem mandater fra Medisinsk fakultet i fjorårets studentparlamentsvalg. Men ett år i studentpolitikken har forandret skepsis og kritikk til motløshet. Medisinstudentene har fått nok, og stiller derfor ikke liste i årets valg.

– Studentpolitikken er en illusjon av et flerpartisystem etter den gamle østtyske modellen. Hvem studentene stemmer på har svært lite å si for Studentparlamentets politikk, hevder leder Petter Risøe.

Angrer på nynorskspøk

Likevel har det stormet rundt geriljapolitikerne det siste året, som har fremmet en lang rekke kreative forslag: Å føye SP til lista over okkupasjonsmakter de skulle boikotte, utarbeide demonstrasjonshåndbok med forord av Stein Lillevolden og konsekvent omtale Øystein Djupedal som «barnehageminister».

Det medisinstudentene angrer mest på er et forslag om at 75 prosent av dokumentene skulle være på nynorsk.

– Vi angret bittert på den lille spøken. Det ble en lang og flammende debatt, som ble oppfattet som mye viktigere enn retningslinjene for forskningsfinansiering ved UiO, fortviler Risøe.

– Lett å manipulere

Et av studentpolitikkens problemer, er den lave valgdeltagelsen. Reaksjonen etter fjorårets deltagelse på cirka 11 prosent var jubel. Det reagerte nykommerne på.

– Det er et tverrpolitisk konservativt studentpolitikeretablissement som ikke synes det er et problem at knapt noen stemmer, eller har interesse av å øke valgdeltagelsen, forklarer Andreas Pahle, hovedansvarlig for filosofiske tankenøtter, mens Petter Risøe legger til:

– Man blir motløs når den lave valgdeltagelsen synes å være et bevisst mål fra enkelte hold, for å ha et topptungt system som er enkelt å manipulere.

– Hvorfor velger dere å trekker dere, i stedet for å bidra til å bedre situasjonen?

– Vår fremste kampsak var å melde fakultetets studenter ut av Studentparlamentet. På dette punktet har vi ikke levert. Vi føler det er rimelig å være vårt ansvar bevisst og trekke oss fremfor å resirkulere tidligere valgløfter i det evinnelige, som visse andre, poengeterer Soheil Dabestani, markedshøvding og talsmann for svensk-iranske spørsmål.

Uravstemning

Nå gjør Mb en siste innsats for å øke engasjementet og valgdeltagelsen. Fraksjonen vil samle 300 stemmer for en rekke forslag, som da ifølge vedtektene pliktes å legges ut til uravstemning. Med femten prosent valgdeltagelse blir resultatene bindende for parlamentet.

– Vi håper dette vil gjøre studentene mer engasjert i studentpolitikken, og at det kan øke valgdeltagelsen til studentparlamentsvalget, forklarer hovedansvarlig for Morbus' sosiale samvittighet, Ketil Slagstad.

Dette er noen av sakene Morbus vil gi studentene makt i:

Hovedpoenget er å åpne det medisinstudentene omtaler som et «lukket» system.

– Snever rekrutteringspraksis og fordeling av makt i lukkede, kameraderipregede fora er blant karakteristikkene som gjør at dagens studentdemokrati peker i retning av regimer vi ikke liker å sammenligne oss med, forklarer lederen.

Så gjenstår det å se om Morbus Medicus' avskjedsstunt kan bidra til å åpne Studentparlamentet.

• Radikal kjønnskvotering ved UiO
• Diskusjon av Palestina-konflikten i SP
• Direktevalg av Arbeidsutvalget