– Studentpolitikere har liten innflytelse
Universitetsstyrerepresentant Lene Camilla Westgaard og valgforsker Frank Aarebrot mener studentpolitikerne ikke har nok slagkraft. Studentpolitikerne har fått til én konkret sak i året som har gått.
En gjennomgang av hva alle fraksjonene i Studentparlamentet (SP) selv mener de har fått gjennomslag for siden valget ifjor, viser at det kun er én sak SP virkelig kan ta æren for.
– Jeg har jobbet med likestillingsrådgiveren på Universitetet i Oslo og for første gang fått inn at man også skal se på kjønnsbalanse blant studenter i handlingsplanen for 2007-2009, sier universitetsstyrerepresentant og sosialdemokrat, Torkel Nybakk Kvaal.
Resten av sakene studentpolitikerne foreslo, var saker de enten jobbet med, eller satt «fokus» på.
Leder for Moderat Gruppe og representant i Universitetsstyret, Lene Camilla Westgaard, innrømmer at SP generelt har liten innflytelse.
– Vi har liten innflytelse i forhold til vårt potensial. Det er frustrerende fordi det er vi som begrenser oss selv.
Gamle travere
Westgaard mener det er enkelte «gamle travere» i SP som er altfor lite innstilt på forandringer, og som ikke bruker den makten de har på riktig måte.
– Jeg får utløp for mine ideologiske prinsipper gjennom partiet Høyre og
lokalpolitikken i Drammen. Dessverre er det tydeligvis noen som i mangel på andre arenaer må drive med dette i Studentparlamentet, sier hun.
Westgaard mener SP fungerer som et slags blandingsorgan: De som ønsker å drive med «redde verden»-politikk, og de som arbeider for å få gjennom konkrete saker for studentene.
Benjamin E. Jonsrud fra Venstrealliansen, mener Westgaards påstander er urimelige. – Ideologi er jo viktig. Det har noe med hvordan man ser på verden og orienterer seg. Studentpolitikken generelt vil kunne være vanskelig å orientere seg i for studentene uten ideologiske skiller, mener han.
– Liten innflytelse
Professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, er helt enig med Westgaard i at studentpolitikerne har liten innflytelse. Han mener årsaken er at det er for stort gjennomtrekk og for lite kontinuitet.
– Generelt lider studentpolitikerne av gjennomløpsproblematikken. De kommer og går fra vervene, og er gjennomstrømsmennesker. De sitter i for kort tid og setter seg ikke godt nok inn i tidligere vedtak, hevder han.
Aarebrot mener videre at det utvikler seg en kollegial tone mellom studentpolitikerne og universitetsledelsen.
– Studentpolitikernes dilemma er at de representerer på mange nivåer og sitter i mange komiteer og i flere saksforberedende instanser, slik at de utvikler for nær kontakt med ledelsen. På denne måten kan nok studentpolitikerne få innflytelse som individer, men ikke som representanter for sine organisasjoner.
Aarebrot mener studentpolitikerne bør lage en database med vedtaksbegrunnelser slik at nye studentpolitikere kan sette seg inn i gamle vedtak og bygge videre på det.
Uenig
Viserektor ved Universitetet i Oslo, Inga Bostad, er stolt og imponert over universitets studentpolitikere.
– De er kunnskapsrike og engasjerte, sier hun.
Selv om Bostad ikke kan nevne noe studentpolitikerne kan gjøre for å bli enda mer innflytelsesrike, skryter hun av samarbeidet mellom universitetsledelsen og studentpolitikerne.
– De er flinke til å sette seg inn i studentpolitikken og ikke minst universitetspolitikken, sier Bostad.
Hun er ikke helt enig med Westgaard i at studentpolitikerne kun bør fokusere på lokale saker.
– Vi er interessert i å høre studentenes meninger om både lokale, nasjonale og internasjonale saker som kan påvirke studentenes hverdag. Men det er klart at vi bruker mest tid på lokale saker, sier Bostad, som trekker fram sitt samarbeid med studentparlamentsleder Lina Johanne Strand som godt.
