– Vi må kunne bruke ordet «knulle»

– Vi ønsker at Studentparlamentet skal bli mindre fjernt for studentene, og da må vi kunne bruke ordet «knulle», sier Adrian Bolstad, leder av Gjestelista ved Universitetet i Oslo (UiO) til Universitas.

I helga var det duket for Studentparlamentet ved UiO sitt årlige handlingsplanseminar, hvor representanter fra de studentpolitiske listene diskuterte og vedtok hvilke saker som parlamentet skal jobbe med det kommende året. Det ble blant annet flertall for økt stipendandel i studiestøtten, nytt fotgjengerfelt på Blindern, og selvforsvarskurs under fadderuka. Gjestelista, som har to mandater, har fått gjennomslag for at kondomer og prevensjonsmidler skal være lett tilgjengelig i alle studentboligene til Samskipnaden SiO.

Les også: –⁠ En må ikke innbille seg at det er mulig å leve av studie­støtten, sier Luksus­fellen-økonom

En liggende gruppe

– I den elendige valgkampen i vår, hadde vi slagordet «Ligg friskt, ikke ligg deg frisk». Det finnes flere som bruker sex som en måte å styrke selvbildet på. Studentparlamentet ønsker ikke en egenandel på SiO sine helsetjenester, så vi håper det bidrar til at folk ikke «ligger seg frisk». Man bør heller «ligge friskt» ved å for eksempel bruke kondomer, sier Bolstad.

Han ønsker at alle skal ha et sunt forhold til sex, og peker på at studenter er en samfunnsgruppe som ligger mye. Han mener at det derfor er viktig at kondomer og andre essensielle helseartikler skal være lett tilgjengelig.

– Hvilke helseartikler er essensielle og ikke?

– Nå er ikke jeg prevensjonsminister, men slikkelapper, tamponger og bind bør også være tilgjengelige og gratis. Paracet er kanskje ikke essensielt. Vi vil ta vare på lever’n til folk, og det blir fort mye skrumpelever hvis alle skal gå rundt og knaske på smertestillende hele tiden.

Bolstad kommer med krass kritikk til Studentparlamentet. Det tidligere arbeidsutvalget skal i vår ha gitt beskjed om at Gjestelista måtte bruke ordet «ligge» i stedet for «knulle» i valgkampmaterialet sitt. Han mener at Studentparlamentet bruker et språk som ikke speiler studentmassen i det hele tatt, og at de minner om et elevråd.

– Vi er kjempeskuffa. Du skal kunne si «knulle» uten at det skal ruffle some feathers. Vår hovedkritikk til Studentparlamentet er at vi er skikkelig elevråd innimellom. På grensen til folkehøgskole-elevråd. Kanskje vi til og med krysser den grensen ganske greit.

På spørsmålet om ordet «knulle» egentlig er så viktig for folk flest, svarer Bolstad at det ikke eksplisitt er ordet i seg selv som er viktig. Det han opplever er at man skiller mellom å være representant for studenter, og det å være student i, språket man bruker.

Han mener at den lave valgdeltakelsen i studentvalget vitner om en stor distanse mellom dem og studentene de representerer.

– Tror du dere hadde fått større oppslutning om dere fikk bruke ordet «knulle» i valgkampen deres?

– Å bruke ordet «knulle» vil i alle fall menneskeliggjøre studentparlamentet mer, som er det vår kritikk går ut på.

Les også: Oslomet og UiO fjerner koronarestriksjonene: Skal sørge for en smud overgang

Sliter med etterdønninger

Jørgen Hammer Skogan er leder av Studentparlamentet ved UiO og arbeidsutvalget. Til Bolstads kritikk svarer han at de har retningslinjer som gjør det vanskelig for dem å produsere materiale med seksuelt eksplisitt språkbruk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Disse retningslinjene er vedtatt av Studentparlamentet, sier han og legger til:

– Jeg føler ikke vi er fjerne for studentene, og jeg håper ikke vi er det. Vi kan alltid bli bedre, men det vi gjør her denne helgen er jo nettopp å ha en samling hvor de som er valgt av studentene for å representere dem, får bestemme hva vi skal jobbe for å få gjennomslag for i år.

Under studentvalget som ble arrangert i april ble det avlagt 2729 stemmer, som gir en valgoppslutning på 10,54 prosent. Det er den laveste oppslutningen for UiO sitt studentvalg de siste ti årene, i tillegg til at valgdeltakelsen har vært synkende.

– Kan nedgangen ha noe å gjøre med det Gjestelista kritiserer dere for?

– Nedgangen i valgresultatet har jo kommet i etterdønningen av en situasjon hvor man har sittet innelåst på hyblene sine i måned etter måned. Noe vi vet er viktig for at studentene skal gidde å stemme ved valget, er at de føler tilhørighet til universitetet, og at de føler de har en innvirkning på hva som bestemmes, sier Skogan og legger til:

– Det har vært krevende for oss å nå ut til studentene på den samme måten som vi har gjort tidligere, og mange har nok under pandemien det siste året følt på en manglende tilhørighet fordi de ikke har vært tilstede fysisk, og ikke fått bygget en UiO-identitet som student.

Skogan understreker at det er viktig for dem å nå ut til studentene, og at de skal vite at det Studentparlamentet gjør, har noe å si for enkeltstudentenes hverdag.

– Det at du som student stemmer i studentvalget og at du engasjerer deg, gjør faktisk at du får en bedre studiehverdag på dine premisser. Jeg mener vårt viktigste oppdrag er å få flere til å stemme ved studentvalget.

– Hva er du mest fornøyd med å få gjennomslag for denne helgen?

– Det er ni saker i handlingsplanen som parlamentet har gitt oss tydelig mandat til å jobbe med. Vi skal komme klimaendringene i møte, og pushe universitetet på dette. Vi skal også styrke studentdemokratiet, gjenreise studentfrivilligheten, og ikke minst jobbe for å øke studiestøtten.

Spesielt studiestøtten er viktig for Skogan. Han mener at en studiestøtte som er langt unna fattigdomsgrensen, gjør at studentene er ekstra sårbare når krisesituasjoner inntreffer. Det at 65 prosent av studentene er nødt til å jobbe ved siden av studiene for å sikre tilværelsen, mener han hindrer at alle har lik tilgang til utdanning.

– Vi forventer at regjeringen som trer på nå, kommer med klare forpliktelser til at studiestøtten skal opp.

Les også: Klimastrategi skaper uro i akademia

Grønn liste med flest gjennomslag

Gjennomslagene besto imidlertid ikke bare av grønn politikk, de slår også et slag for digital undervisning.

På handlingsplanseminaret ble det brukt mye tid på å diskutere parlamentets studentpolitiske plattform - dokumentet som bestemmer hva de som organ skal mene. Av 85 endringsforslag som ble sendt inn fra de ulike listene, var 50 av dem fra Grønn liste. Flere av disse fikk flertall, og ble vedtatt.

– Juhu, det er jeg veldig glad for!, jubler leder av Grønn liste ved UiO Charlotte Hjort og legger til:

– Grunnen til at vi har fått så mange gjennomslag er jo først og fremst fordi vi har sendt inn så mange forslag. Vi har forberedt oss godt, diskutert mye, og gått sammen om hva vi vil fremme. Jeg er stolt av alle på lista mi som har tatt ordet under seminaret. Forslagene som var gode gikk jo gjennom.

Blant Grønn liste sine gjennomslag, er krav om at plantebasert mat alltid skal være billigere enn kjøtt, og at all emballasje skal være plastfri i UiO sine kantiner. I tillegg har de fått flertall for å kjempe for en bærekraftsavdeling på UiO, og at universitetet skal vektlegge sentralstyrt gjennomføring over fakultetsautonomi i sitt klima- og miljøarbeid.

– Problemet med bærekraftsarbeidet på UiO, er at det kommer mye motstand fra fakultetene, sier Axel Klanderud fra Grønn liste på telefon til Universitas. Det var han som sto bak forslaget, som han utdyper:

– Hvert fakultet har for eksempel egne retningslinjer for flyreiser. Lokal autonomi er viktig på et universitet, men vi så at når det skulle kuttes i antall flyreiser, så satt alle professorene på hver sin tue og mente man måtte kutte andre steder. Alle er i sin egen boble, og da trenger vi en sentralstyrt struktur som kan være litt hard i klypa og ta avgjørelser som man i dag ikke tør å ta lokalt.

Det er likevel ikke bare grønn politikk Grønn liste har fått gjennomslag for. Etter helgens seminar mener nå Studentparlamentet at digital undervisning skal være et supplement til hovedregelen om fysisk undervisning, og at det bidrar til økt tilgjengelighet og universell utforming.

– Er Zoom kommet for å bli?

– Jeg ser for meg, og håper, at mange fag kan åpne for hybrid-forelesninger. De fleste forelesningsrom har mulighet til å ha med noen digitalt. Hvis noen vil være med på Zoom, eller ikke har mulighet til å møte fysisk, burde det kunne være mulig – selv etter pandemien er over. Vi har sett at det er mulig å få til, så hvorfor ikke, sier Hjort.