INGEN LØFTER: Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Per Botolf Maurseth, vil ikke love å øke studiestøtten mer enn en økning som følger prisveksten.
INGEN LØFTER: Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Per Botolf Maurseth, vil ikke love å øke studiestøtten mer enn en økning som følger prisveksten.

Lite luksus

8 av 10 vil gi studentene mer penger

80 prosent av Norges befolkning mener studiefinansieringen bør gi studenter mulighet til å studere på heltid.

Publisert Sist oppdatert
ENKLERE BUDSJETTERING: Tor Håkon Tordhol velger å jobbe ved siden av studiene, blant annet for å slippe å sette opp avanserte og detaljerte matbudsjetter.
ENKLERE BUDSJETTERING: Tor Håkon Tordhol velger å jobbe ved siden av studiene, blant annet for å slippe å sette opp avanserte og detaljerte matbudsjetter.

Uavhengig av partipreferanse, alder, bosted eller utdanningsnivå, er det en jevnt høy enighet blant befolkningen om å gi studenter mer i studiestøtte. 80,9 prosent er for at studenter skal få nok penger til å kunne studere på heltid. 6,7 prosent stiller seg negative.

Dette viser en ny undersøkelse utført av Sentio opinionsbyrå, på oppdrag fra Norsk Studentunion (NSU) og Universitas.

– Fantastisk

– Dette er jo helt fantastisk, sier NSU-leder Jens Maseng.

Maseng mener Sentio-undersøkelsen sender ut et sterkt politisk signal.

– Folk flest ser nytten av høyere utdanning, og jeg håper og tror at regjeringen også ser verdien av et høyt utdanningsnivå. Regjeringen har gode intensjoner, og har uttalt at de skal øke studiestøtten. Jeg har tro på at de overholder det løftet, understreker han.

Vil ikke love noe

Men statssekretær Per Botolf Maurseth i Kunnskapsdepartementet vil fortsatt ikke love å øke studiestøtten mer enn en økning som følger prisveksten. Han tolker derimot tallene som støtte til regjeringens utdanningspolitikk.

– Dette viser at regjeringens vilje til å satse på økt studiefinansiering, er i tråd med befolkningens ønsker, sier Maurseth.

En studielånsøkning som følger prisveksten gjør at studiestøtten forblir på et nivå langt under fattigdomsgrensen, som ut ifra tall NSU oppgir, i dag ligger på 115.000 kroner. Den årlige studiestøtten er i dag på 82.900 kroner. Maurseth mener imidlertid studenters situasjon skiller seg så drastisk fra den til andre samfunnsborgere at det ikke er hensiktsmessig å trekke inn den generelle fattigdomsgrensen i regnestykket.

– Det er riktig at studenter som utelukkende lever på bare studiestøtte har en moderat levestandard. Men det må også tas i betraktning at studenter har andre priser å forholde seg til enn de i samfunnet ellers. Blant annet har de tilbud om studentboliger, studentbarnehager og liknende, sier Maurseth.

– Heltidsstudenter neppe i flertall

I rapporten Studenters Levekår 2005, utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå, kommer det frem at 56 prosent av studentene jobber ved siden av studiet. 46 prosent av disse sier at de jobber fordi studiestøtten ikke strekker til. Maurseth mener at det i fremtiden vil være en enda større variasjon i type studenter enn det er i dag.

– Heltidsstudenter vil neppe være i flertall. Studentene kan ikke forvente å få støtte på linje med lønnsmottakerne. Og det er ikke nødvendigvis noe galt i å jobbe deltid.

– Selv ikke hvis man føler seg nødt til det?

– Noen studenter vil velge å jobbe mye. Forbruksmønsteret er forskjellig hos ulike studenter.

– Aldri negativt å satse på utdanning

Både NSU og Studentenes landsforbund jobber for en studiestøtte som tilsvarer to ganger grunnbeløpet, det vil si en støtte på rundt 126 000 kroner, ifølge NSU. Maseng påpeker at en økning av studiestøtten er et langsiktig prosjekt, men understreker at studiefinansieringen er en investering i samfunnet, og ikke en særstøtte til en utvalgt samfunnsgruppe.

– Det å satse på høyere utdanning vil aldri feile, det vil alltid gi en høy samfunnsmessig avkastning. Ta for eksempel miljøproblematikken; en god miljøpolitikk krever gode hoder, noe bare et høyt utdanningsnivå kan sørge for, sier Maseng.

– Men blir man smartere av å være heltidsstudent

– Nei, men slik det er i dag faller ofte de sosialt svake gruppene fra høyere utdanning. Lånekassen er nødt til å tilby trygge ordninger, det skal ikke ligge noen insentiver i studiestøtten til å jobbe. For å si det sånn; jeg unner alle å få støtte av mor og far, men det skal ikke være slik at man er avhengig av det, eller tvunget til å ta seg en jobb på Rema, påpeker Maseng.

Positivt overrasket

Lena Jensen (SV) i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, er positivt overrasket over den brede oppslutningen heltidsstudenten har i befolkningen.

– Det er krevende å studere, og det å ha mulighet til å være heltidsstudent, er viktig. SV er opptatt av å få til en helhetlig studiefinansiering, og vi jobber for å øke studiestøtten til 104.000 kroner i året, sier hun.

– Det blir ikke så mye shopping, og færre turer ut på byen, sier Marie Kleivane.

Hun studerer arkeologi, og er student på heltid. Studielånet er eneste inntekt, og Kleivane innrømmer at hun gjerne skulle hatt mer penger å rutte med.

– Men å være heltidsstudent er et valg jeg har tatt fordi jeg ønsker å prioritere studiene, sier hun.

Dessuten vil hun ha minst mulig studielån. Men større stipend skulle hun gjerne hatt.

– Det er ofte knapt med penger rett før stipendet kommer, og på slutten av vårsemesteret pleier det ikke å være så mye igjen. Da hender det at jeg må ha litt hjelp av foreldrene mine. Men selv om det blir mye nudler innimellom, så klarer jeg meg jo.

– Hvis stipendet hadde økt, hva ville du brukt pengene på da?

– Bedre mat! Også ville jeg nok bodd privat i stedet for på studenthybel på Sogn, sier Kleivane.

Powered by Labrador CMS