Forskning vinner på status
Studentene skulle få tettere oppfølging, men det er forskningen som har tjent på Kvalitetsreformen. Reformen har ikke fungert, mener NSO.
Publisert
Sist oppdatert
Da Kvalitetsreformen ble innført for ti år siden uttrykte sektoren bekymring for at tettere oppfølging av studenter ville gå på bekostning av tid til forskning. Men forskning ble vinneren, viser beregninger gjort i tilstandsrapporten for høyere utdanning, som Kunnskapsdepartementet (KD) la fram på tirsdag. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener det har gått på bekostning av utdanningskvaliteten.
– Vi ser ikke at reformen har fungert, sier Øyvind Berdal, leder i NSO.
Forskning belønnes
I tilstandsrapporten for høyere utdanning sammenlignes antall publiseringer og studiepoeng per faglig ansatt siden 2004 (se faktaboks). Mens publiseringene har skutt i været, har studiepoengene stått stille – eller gått noe ned.
Hos både Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo har studiepoengene per faglige stilling gått ned.
– Det er mange flere insentiver til å satse på forskning enn utdanning. Det viser disse tallene veldig godt. Vi ønsker at KD ikke fokuserer på insentiver og tellekanter, men heller øker grunnbevilgningene til institusjonene, sier Berdal.
Dårlige holdninger
NSO-lederen mener lærestedene må få bevilgninger som tillater å ha studentene i utdanning, framfor å jage rask gjennomføring.
– Institusjonene er bevisste på å få studenter inn og ut, men det som skjer i midten – når de faktisk er der – blir glemt, sier Berdal.
Han mener at også innstillingen læresteder og professorer har til undervisning er for dårlig.
– Dette handler om holdninger. Det er bare å se på at det snakkes om forskningsfri og undervisningsplikt. Institusjoner og ansatte må se verdien av å drive utdanning, sier han.
Berdal mener utdanning må vektlegges vel så mye som forskning.
Sammenlignet med forskning gir det ingen prestisje å være en god foreleser. Det må vi gjøre noe med.
Øyvind Berdal, leder av NSO @li:I Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for høyere utdanning er prioriteringen av undervisning og forskning sammenlignet i de noe intetsigende barometrene _utdanningsintensitet_ og _forskningsintensitet_. @li:Utdanningsintensitet er studiepoeng per faglige stilling. Forskningsintensitet er publiseringspoeng per faglige stilling. @li:Ulike utdanningstyper krever forskjellig antall undervisere per student, og universiteter bruker mer tid på å produsere vitenskapelige artikler enn statlige og private høyskoler. @li:Størrelsene kan derfor ikke sammenlignes mellom institusjonene, men _utviklingen_ viser at forskningsintensiteten øker mens utdanningsintensiteten forblir den samme.
– Sammenlignet med forskning gir det ingen prestisje å være en god foreleser. Det må vi gjøre noe med, sier han.
Paradoks
– Det er et paradoks at en studiereform har gitt målbar gevinst på forskning, men ikke utdanning, sa Per Olaf Aamodt da tilstandsrapporten ble lagt fram.
Han er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) og evaluerte reformen for fem år siden. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener Aamodt har et godt poeng.
– Det er en veldig viktig påpekning og noe vi må gå gjennom. En av utfordringene er at vi har sterkere påvirkningsmidler på forskningsdelen enn på utdanning, sier Halvorsen.
Hun ønsker også NSO-leder Berdals debatt om insentiver og bevilgninger velkommen.
– Vi skal gå gjennom finansieringen av universiteter og høyskoler, men foreløpig er vi helt i startgropa. Vi må se på om opplegget bidrar godt nok til kvaliteten, både på forskning og utdanning. Mange ønsker en diskusjon om tellekanter, og den må vi ta, sier kunnskapsministeren.
Halvorsen vil også heve statusen på undervisning.
– Vi har oppfordret institusjonene til å gi undervisningsdelen høyere lønn og status. Men også her har vi samme problem – med at det er vanskelig å finne gode insentiver, sier hun.
