KREVER ENDRING: -- Det er urealistisk å tro at vi klarer å revolusjonere Lånekassen, sier Thura Kirknes i FFOU. Likevel vil hun forsøke.

– Lånekassen bidrar til arbeidsløshet

Dagens studiefinansieringsordning har skylden for at mange funksjonshemmede havner i arbeidsledighetskø, mener interesseorganisasjonen FFOU.

Publisert Sist oppdatert

Organisasjonen mener regelverket ikke tar høyde for de økonomiske konsekvensene når studenten på grunn av sin funksjonshemming blir forsinket i forhold til normal studieprogresjon. Resultatet er ofte skyhøyt studielån.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at knapt halvparten av de funksjonshemmede er yrkesaktive, sammenlignet med 78 prosent av befolkningen totalt i alderen 16-66 år. Hver fjerde funksjonshemmede uten arbeid ønsker seg til arbeidslivet. Nå legger de press på regelverket til Lånekassen, og håper høringsuttalelsen om tildeling av studiestøtte for undervisningsåret 2006-2007 skal føre til nye forskrifter.

Mange hindringer

– Vi er frustrerte fordi det i mange tilfeller bare er små endringer som skal til. Like muligheter til utdanning er et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk. Imidlertid er dette prinsippet ikke en realitet for alle grupper i dag, sier Thyra Kirknes, leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFOU).

Hun sikter til at det ligger mange hindringer i dagens utdanningssystem som vanskeliggjør funksjonshemmedes mulighet til å gjennomføre en utdanning. Studiefinansieringsordning er en av disse hindringene.

– Det er urealistisk å tro at vi klarer å revolusjonere Lånekassen, men vi mener blant annet de straks må bedre muligheten til deltidsutdanning og ordningen med sykestipend.

Kirknes hevder at hovedmålet må være å forandre definisjonen på hva det vil si å være funksjonshemmet. Institusjonen vurderer i dag en person som mottar støtte fra Folketrygden som funksjonshemmet.

– Denne snevre definisjonen ekskluderer en rekke studenter med

funksjonshemming. Det er langt fra alle funksjonshemmede som mottar

støtte fra Folketrygdens ordninger. Bestemmelsen omfatter for eksempel ikke en hørselshemmet student som ikke får støtte fra Folketrygden, og som på grunn

av hørselstapet ikke klarer å fullføre utdanningen til normert tid, forklarer Kirknes.

– Det er nyttig å ha kontakt med FFOU, og vi var nylig til stede på møte i Brukerforumet for funksjonshemmede i høyere utdanning. Det er opp til departementet å avgjøre om definisjonen bør endres, sier fagdirektør i Lånekassen, Vigdis Moseng.

Thyra Kirknes i FFOU påpeker at da regjeringspartiene satt i opposisjon, gikk de inn for et vedtak i Stortinget om at regjeringen måtte sikre at funksjonshemmede studenter ikke skal sitte igjen med mer lån enn andre studenter på grunn av funksjonshemningen.

– Det er jo et paradoks hvis de da ikke går inn for noen endringer på dette området når de selv sitter i regjering, avslutter Kirknes.

Åpen for diskusjon

Høringsfristen om tildeling av utdanningsstøtte gikk ut 14. januar. Kunnskapsdepartementet har derfor ennå ikke rukket å se på FFOUs innstilling.

– Det er for tidlig å komme med en vurdering to dager etter at fristen gikk ut. Men departementet skal ha en gjennomgang av alle høringsuttalelsene, opplyser Anne Sofie Holter, informasjonsrådgiver i Kunnskapsdepartementet.

Powered by Labrador CMS