Stå nå ikke der

Snart står påsken for døra. Og hvis han nå først står der, nølende, skal jeg jaggu ta å be\'n inn, han kan jo ikke bare godt stå der og glo, mener jeg. Altså, det er ikke himla nøye om han ringer på eller banker på, jeg har jo sett\'n komme, så jeg har nå tenkt å åpne døra og be\'n om å komma innafor. Han trenger ikke ta av seg på beina engang, men hvis han vil det eller ikke, så skal\'n hæren fløtte meg få sitte ned ei stund.

Det er bra trist at jeg ikke kan by på et ordentlig møblement i gangen. Jeg mener, det jeg har kan jo søkke ta meg ikke engang kalles en gang. Det ska\' bli andre boller når jeg blir stor eller voksen eller noe. Da skal jeg, uansett om jeg har vindfang, eller gang, eller foajé eller hall (engelsk uttale), altså, da skal jeg, banna bein, ha en dyp, slitt, ålreit toseters sofa stående rett innafor døra.

En sånn sofa kunne aldri foreldrene mitt hatt stående. Spesielt ikke innafor døra. For dem er en sofa noe som hører hjemme i stua. Og man kan jo ikke godt ha noe som hører hjemme i ett rom ståendes å slenge i et annet. Dermed blir det alltid til at hvis det kommer folk på døra hjemme, så blir døra stående på vidt gap i all den tid, og alle blir kalde og ingen har det gøy. Og hvis man først blir bedt inn, så blir man bare budt en hard, ugjestmild stol som er altfor høy til at det er grei skuring å knyte av seg skoa mens man sitter i den.

Fanden danse, ass, alt dette skal forandre seg. Det eneste en obsternasig stakkar har igjen å gjøre, er de små tinga som er uforståelige for gamlingene. Som å gå med småsko (bare ordet er jo gammelt som et fjell) hele vinteren. Som å gå med lua ned over øra. Som å spise middag klokka ni på kvelden. Dette er iallefall ståa der jeg kommer fra. Men hvis du nå har kontinentale foreldre, som nyter god vin og spiser sein middag, så foreslår jeg at du, de sjeldne gangene du inviterer dem på middag, sier at middagen står på bordet 1600, og da er maten varm, så det nytter ikke å komme seinere, kom ikke her, og by dem istykkerkokte poteter ved siden av pastaen.

Men altså, skulle påsken finne på slenge innom, så skulle\'n nå få noe å bite i, jada, det sku\' jeg mene, selv om han kom rekendes etter vanlig middagstid.