Ingen BI-gutt

BI-studenten tørker noen billedlige svetteperler fra panna. 20 år gamle Hashim Abdi har nettopp rømt fra et viktig møte. Men fra Arbeiderpartiets ærverdige partilokaler til et enslig bord midt på Youngstorget, er det heldigvis ikke langt.

Åtte minutter er det Universitas får, før han ikke tør å skulke mer. Det er heldigvis ingen fraværsgrense på Arbeiderpartiets gruppemøter.

– For to uker var jeg økonomistudent, nå skal jeg inn i maktens korridorer. Det er litt surrealistisk, sier Hashim Abdi (20).

– Hvor irriterende var det at Frøya Sjursæther slo deg i å bli tidenes yngste stortingsrepresentant?

– På valgnatten, veldig irriterende. Men jeg kjenner Frøya fra før, og hun er en utrolig dyktig jente som fortjener stortingsplass.

– Hvis du skal trekke fram én god studentsak fra ditt parti, hva er det? 

– At vi knytter studiestøtta til G.

G er grunnbeløpet i folketrygden, så en slik endring skal sørge for at studiestøtten følger den generelle prisveksten.

– Men hvordan skal du, som representant på et stadig yngre Storting, representere det som blir en stadig eldre norsk befolkning?

Dagen før har Abdi vært i Dagsnytt 18 for å forsvare det samme.

– Unge er en mangfoldig gruppe på lik linje med eldre. Det finnes unge som bryr seg om formuesskatt, litt for mange av dem kanskje. . . Og så har du unge folk som bryr seg om alt fra kommuneøkonomi ... Jeg bryr meg om kommuneøkonomi! 

Han mener det er fullt mulig for ulike aldersgrupper å interessere seg for politikk som angår andre enn dem selv, og at den beste virkelighetsbeskrivelsen oppstår i møtet mellom generasjonene.

– Hva skjer med dine egne studier nå?

Spørsmålet blir hengende i lufta, for med ett reiser Abdi seg for å hilse på Dagsavisens Kjell Werner, som kommer bortom for å gratulere og gi noen velmente råd.

– Du gjorde en god figur i Dagsnytt 18, men det blir bedre om du snakker litt roligere. Det er et godt tips fra en som har vært der før.

En god ettermiddag ønskes videre, og svaret på spørsmålet om studiene er at Abdi har søkt permisjon og håper den blir innvilget.

– Men planen er å fullføre når du er ferdig på Tinget?

– Nei, planen nå er å vente ut dette semesteret og så forhåpentligvis komme tilbake til studiene etter det, mens jeg fortsatt sitter på Stortinget. 

– Hvordan tror du det går? 

– Enten så går det bra, eller så går det til helvete. Jeg sikter meg inn på at det går bra, og da mener jeg midt på treet.

Med AUF-klistremerke på telefonen, oransje genser og ingen boblevest i sikte, melder det opplagte spørsmålet seg:

– Vil du kalle deg selv en BI-gutt? 

– Overhodet ikke. Eller ja, nå skal denne avisa stå på BI også, så jeg må tenke litt. Nei, man må huske at BI også er et sted med forskjellige folk, selv om BI har fått et legitimt veldig dårlig rykte. 

Abdi avbryter seg selv:

– Nei, det kan jeg ikke si. Hva kan man si om BI? 

– At skolen har et karikert rykte? 

– Nei, det er for snilt … Det er fine folk på BI også, jeg er en av dem.

– Kan du stryke skjorte og knyte slips?

– Ja, stryke skjorte, og nei, ikke knyte slips.

– Føler du at du må skjerpe deg eller bli et mer skikkelig menneske, nå som du skal på Tinget? 

– Ja, jeg kan ikke stikke meg ut av møter, som jeg gjør nå. Så nå må jeg løpe.