SENSORSAK: Det sier dekan Finn Wisløff i kjølvannet av Den sentrale klagenemndas beslutning om at sitatene som manglet henvisning ikke var juks.

Friskmelder ikke oppgavene

De elleve stipendiatene er frikjent for fusk, men kan fortsatt stryke. Nå skjerper universitetet regelverket.

Publisert Sist oppdatert

Fuskesaken

  • Universitas avslørte 23. april at doktorgradsstipendiater ved Det medisinske fakultet var mistenkt for å ha sitatfusket på en hjemmeoppgave om medisinsk etikk, etter at sensor hadde reagert på at besvarelsene var påfallende velformulerte.
  • 11 av 55 besvarelser ble sendt til Den sentrale klagenemnda - som frikjente alle.

Den sentrale klagenemnda ved Universitetet i Oslo (UiO) har frikjent de elleve doktorgradsstipendiatene som sto anklaget for å ha plagiert fra nettet i forbindelse med en hjemmeoppgave på et obligatorisk engelskspråklig kurs i vitenskapsteori og medisinsk etikk. Men det betyr ikke at de er ute av knipa, ifølge medisindekan Finn Wisløff.

– Det ligger i nemndas kjennelse at oppgavene nå går til sensur. Sensoren har derfor mulighet til å vurdere selvstendigheten, noe han også skal gjøre som en del av den faglige vurderingen, sier han.

Det betyr imidlertid kun at stipendiatene risikerer stryk, og ikke en ny fusktiltale. Wisløff understreker at kjennelsen ikke gjør at det blir fritt frem for å plagiere, selv om nemnda til hans overraskelse dømte i disfavør av medisinfakultetet.

– Regelverket er på plass ved universitetet, vi må bare få plassert forskerkurset under de ordinære reglene. Jeg forstår at nemnda må gjøre vanskelige vurderinger, og at det er vanskelig å lage klare regler for hvor mange setninger du kan låne. Men oppgaven skal gi uttrykk for selvstendige vurderinger, og jeg tror alle vet at det ikke er greit å lime inn hele avsnitt.

Det medisinske fakultet skal nå allikevel informere bedre, ifølge Wisløff.

Studiedirektør ved UiO, Monica Bakken, sier at reglene også tidligere gjaldt doktorgradsstudenter, og at dette nå presiseres ytterligere.

Departementet våkner

Leder i Den sentrale klagenemnda, førstelagmann Nils Erik Lie, ønsker ikke å kommentere saken, og vil bare uttale seg om klagesaker på generell basis.

– Er det vanlig at det kommer saker med så stor usikkerhet rundt fuskspørsmålet?

– Generelt er fuskesaker vanskelige. Fuskdefinisjonen har vide rammer. Den klassiske problemstillingen er når stoff hentes fra nettet, uten kildehenvisning. Spørsmålet er hvor omfattende stoffhentingen er, hvor godt den er omarbeidet, hvor godt studentene kjenner regelverket og hvor modne eller umodne studentene er, sier han.

Jens Revold (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, sier at den nylige fuskesaken i Bergen, hvor 205 jusstudenter ble tatt i fusk, samt medisinsaken, har bevisstgjort departementet.

– Det kan alltid være fristende å ta snarveier. Generelt ser vi tendenser til at noen lurer. Vi skal se nærmere på regelverket, da spesielt Universitets- og høgskoleloven, om det bør gjøres innskjerpinger.

Revold vil ikke gå inn på konkrete tiltak, men sier at departementet ser alvorlig på fusk. Han sier at de siste årenes internettutvikling har gjort situasjonen annerledes enn tidligere.

– Hvis kulturen blomstrer opp må vi slå ned på det. Det er som doping i idrett. Gjennomgang av fuskesaker tar dessuten store ressurser, som egentlig skal brukes på instituttene og i undervisning.

Regelendring

I mars gikk Forskningsadministrativ avdeling ved UiO ut i Universitas og annonserte at fuskforebyggende arbeid skal få økt prioritet. Det ble blant annet lansert en netthåndbok med «ti bud for god forskningsetikk». De tror mer på preventive tiltak på lavt nivå, snarere enn å riste opp studenter og vitenskapsfolk som fuskekontrollører.

Da fuskemistanken kom ut uttalte medisinerstudentenes studentutvalgsleder, Stian Østland, til Universitas at universitetsledelsen fortjente kritikk for ikke å ha tatt høyde i reglene for at også doktorgradsstudenter kan jukse.

– Det at universitetsledelsen ikke har utarbeidet et regelverk for dette etter Sudbø-saken, er svakt, sa han da.

Prorektor ved UiO, Haakon Breien Benestad, karakteriserte etikkeksamen-fusk som «nesten grotesk», men mente at reglene ikke trenger å forandres. Han trodde stipendiatene ikke tok det eksisterende regelverket alvorlig.

Powered by Labrador CMS