– En skam

– De dårlige statsbudsjettene leder til nedskjæringer, og den økningen som kommer på budsjettet for 2008 dekker på langt nær lønns- og prisstigning, sier instituttleder ved Institutt for molekylær biovitenskap (IMBV) Reidunn Aalen.

Seks millioner kroner i underskudd er situasjonen for IMBV ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat). Nå er spørsmålet om instituttet har råd til å besette to allerede utlyste – og ifølge Aalen sårt tiltrengte – professorater. Hun viser til at det siden år 2000 har gått av tre professorer i biokjemi, tre i molekylærbiologi, tre i fysiologi, to i cellebiologi, to i genetikk og én i mikrobiologi. I samme periode har bare tre nye professorer blitt ansatt.

– Over hele linjen har det vært nedgang i fagpersonell, sier Aalen.

– Mitt eget fag, fysiologi, er jo rasert, sier professor ved IMBV, Kristian Gundersen, som omtaler situasjonen som «en skam.»

Fare for mindre undervisning

Leder av fagutvalget ved IMBV, Alexander Bauer Westbye, er bekymret for undervisningssituasjonen i fremtiden, både på bachelor- og masternivå.

– Færre professorer vil trolig bety mindre undervisning. Det er et problem at professorer som går av med pensjon ikke blir erstattet, sier han, men vil ikke ta stilling til om instituttet bør gå til nyansettelser under den nåværende økonomiske situasjonen.

– Det er et utrolig vanskelig spørsmål. Hvis det fører til kutt i studenttilbudet, taper vi på det. Men hvis det ikke blir ansatt nye, vil også det gå ut over studentene fordi det på sikt vil være en nedbygging av fagområdene, sier han.

Westbye er også bekymret for studiekvaliteten fremover.

– Ut ifra en ren økonomisk vurdering er det lett å kutte i lab-undervisningen, sier han, og legger til at lab-undervisningen har stor betydning i opplæringen.

– Politisk

Ved IMBV er man samstemte om at det er manglende bevilgninger i statsbudsjettene som er årsaken til den økonomiske situasjonen ved instituttet. Men også universitets- og fakultetsledelsen får kritikk.

– Faglige kriterier må ligge til grunn for om fagområder burde vokse eller krympe. Man kan ikke si at det ikke er politikk å kutte flatt, sier instituttleder Aalen.

IMBV har årlig mer enn dobbelt så mange søkere som studieplasser, og i 2006 produserte IMBV-studenter 116,1 studiepoeng i snitt, mot Universitetet i Oslo sitt generelle snitt på 36,3. Sammenlikner man studiepoengsproduksjonen med antall ansatte, er det bare Farmasøytisk institutt og Institutt for informatikk som kommer bedre ut ved MatNat.

– Ethvert institutt kan sikkert si at det er gode grunner for å ikke ta et kutt, men for oss som har mange studenter, vil nedskjæringer som leder til mindre kvalitet i undervisningen være å skjære av grenen man sitter på, sier Aalen.

Krever større bevilgninger

Prodekan for forskning ved MatNat Anders Elverhøi innrømmer at IMBV ikke befinner seg i en enkel situasjon.

– Men når de statlige bevilgningene ikke er større, har vi heller ikke særlig handlingsrom for prioriteringer. Vi aksepterer omstillinger, men da må vi få frihet og økonomiske muligheter til å gjennomføre dette.

– Men kan dere ikke prioritere innenfor de rammene dere har?

– Vår oppgave er å vurdere fakultetet som en helhet. Jeg vil ikke gå inn på mulige enkeltløsninger for IMBV ennå, vi må se på budsjettet og se hva vi kan gjøre.

– Trenger en rik onkel

Elverhøi understreker likevel at ikke all skyld kan legges på departementet.

– I det hele tatt er det tullete å «skyte» noen, sier han, og påpeker at fakultetet nok kan bli flinkere til å få fullfinansiert stipendiater og post.doc.-stillinger.

I fjor høst skrev Universitas om underskuddene ved Kjemisk Institutt, og dette instituttet sliter, som IMBV, fortsatt økonomisk. De andre instituttene ved fakultetet har imidlertid budsjetter som går i null.

– Men med budsjetter i null, er det vanskelig å låne fra andre institutter, påpeker Elverhøi.

Han mener det i Norge i dag ikke finnes stor nok interesse for IMBVs fagfelt innen industrien. Hadde det gjort det, kunne instituttet fått økonomisk støtte derfra og i tillegg lagt press på myndighetene om å bevilge mer.

– Det instituttet trenger, er en rik Onkel Skrue eller økte offentlige bevilgninger, sier Elverhøi.

– Men IMBV er et av instituttene som drar inn mest på eksternfinansiering?

– Ja, men det er også noe av problemet. De fleste oppdragene er offentlige, og ikke fullfinansierte, og da må vi bidra mye økonomisk selv.