Maks manuskrangel

– Noe jeg trodde var planlagt godt, vil ikke lenger gi uttelling. Og det har skjedd på en måte jeg finner problematisk.

Det sier leder ved Det norske institutt i Roma (DniR), Turid Karlsen Seim.

DniR gir årlig ut tidsskriftet Acta, med Seim som redaktør. For 2014-utgaven hadde hun en medredaktør med kontor ved DniR.

Men i oktober 2012 kjølnet forholdet mellom redaktør og medredaktør.

Uenighetene gikk på om en tredje kollega, Marina Prusac Lindhagen, skulle være medredaktør eller.

Halvannen uke og noen krasse e-poster senere gjør den første medredaktøren det klart at hun ikke lenger vil jobbe med Acta-prosjektet. Sammen med den nye kandidaten skal hun i stedet ha kontaktet det amerikanske forlaget Ashgate for å få publisert arbeidet der.

Seim opplever at hele manuset til instituttets tidsskrift forsvinner mellom fingrene på henne, og kontakter Humanistisk fakultet (HF) for bistand.

– For oss er dette en etisk sak. Det er et spørsmål om det som kalles «professional conduct», hvordan man oppfører seg i slike saker, sier Seim.

Uenige om avtale

En forsker kan fritt velge publiseringskanal, så lenge det ikke er inngått noen annen avtale. Konflikten i denne saken går på hvorvidt det finnes en avtale om publisering eller ikke.

Seim er ikke i tvil.

– Hadde dere en tydelig avtale om at arbeidene skulle publiseres i Acta?

– Vi hadde en muntlig avtale, og det ble sagt offentlig på en konferanse. Dessuten viser e-postkorrespondansen at også medredaktøren oppfatter dette, og vi inngikk en arbeidskontrakt som belegger avtalen.

– Kan dette ha blitt oppfattet på noen annen måte av henne?

– Nei, det kan jeg ikke forstå.

– Bør man kunne stole på at en medredaktør ikke tar med seg arbeidet andre steder?

– Det mener jeg at man bør, det har med «professional conduct» å gjøre.

Universitas har vært i kontakt med den opprinnelige medredaktøren, og den tredje redaktørkandidaten for å høre deres side av konflikten. Ingen av dem ønsket å kommentere saken. Det gjorde heller ikke det amerikanske forlaget Ashgate.

– Ingen tabbe

Arbeidet med 2014-utgaven av Acta ble påbegynt i 2010. Etter at det forsvant fra DniR i høst, har instituttet fått hastverk med å ferdigstille tidsskriftet.

– Vil denne utgaven av Acta bli publisert?

– Det vet jeg ikke. Jeg har begynt på nytt og arbeider med det. Men det er korte frister og arbeid jeg må ta alene. Det er synd, fordi det er viktig at Acta kommer ut regelmessig og med god kvalitet for at vi fortsatt skal få støtte, sier Seim.

DniR hadde ingen egen spesifikk avtale om at noens arbeider skulle publiseres i Acta.

Seim avviser at dette var en tabbe.

– Vi har gitt ut flere bind på denne måten, og det har fungert utmerket. Denne situasjonen kom overraskende og uten varsel. For ettertiden har vi lært å formalisere avtaler for å sikre oss bedre, men dette burde uansett ikke ha skjedd, sier hun.

Seim sier at dette fra instituttets side ikke er en personlig, men en prinsipiell sak.

Tar ikke affære

Etter at HF ble kontaktet av Turid Karlsen Seim har Universitetet i Oslo (UiO) sendt brev til Ashgate om at det er uenigheter om hvilken publiseringskanal som skal brukes. De har ikke fått noe svar.

UiO vil ikke ta affære dersom Ashgate publiserer arbeidet.

– Nei, saken er avsluttet fra vår side. Uenighet om publiseringskanaler kommer man ikke lenger med. Vi har informert forlaget, så får vi se hva de gjør, sier fakultetsdirektør ved HF, Anne Ma Eide.

– Hva slags signal sender dere ved at det er fritt frem for å ta med seg arbeider til andre utgivere?

– Vi har gjort det vi mener å ha dekning for. Det viktigste for instituttet i Roma er vel at utgaven kommer ut.