Frp vil gi «Turbostipend»
For å øke gjennomstrømningen ved norske universiteter foreslår Frp turbostipend for raske studenter.
Fremskrittspartiet vil sette av 50 millioner kroner til såkalte «turbostipender» som skal stimulere og premiere god studieprogresjon. Forslaget ble fremmet og nedstemt i Stortinget før jul, men Frp lover å arbeide videre med saken.
– Hvordan har responsen på turbostipendiet vært?
– Overdøvende stillhet. Vi har ikke fått noen respons i det hele tatt, sier politisk rådgiver i Frp André Kvakkestad. Han synes det er underlig at ingen vil støtte forslaget.
– Gulrot er bedre enn pisk, og dette er jo en positiv ting for studentene. Andre partier snakker om raskere gjennomstrømning, men de benytter ingen positive virkemidler for å få dette til, sier Kvakkestad.
Halvstuderte røvere
Turbostipendiet er ment som et tillegg til hovedfagsavskrivningen som eksisterer i dag hvor studenter som fullfører høyere utdanning kan få opptil 50.000 kroner avskrevet på sitt lån i Lånekassen.
– Hvor fort og lenge må man studere for å få et turbostipend?
– Det er ikke meningen å premiere halvstuderte røvere. Vi vil ha noe igjen for dette, og da er det kanskje best å gi stipendier til fullførte grader, for eksempel en cand.mag.-grad, sier Kvakkestad.
– Mener du at studenter er late og trege?
– Dette er ikke et spørsmål om å være lat. Studieprogresjon henger sammen med studiefinansiering og økonomi. Vi må gi studentene mulighet til å studere på heltid, og da må det lønne seg å prioritere studiene foran arbeid, sier Kvakkestad.
Frp ønsker nå en dialog med studenter for å få innspill til hvordan utformingen av et turbostipend kan være.
Gammelt nytt
Høyres Inge Lønning har ingen tiltro til forslaget fra Frp og stemte derfor imot stipendet da saken var oppe til behandling i Stortinget.
– Nå er ikke dette et nytt forslag. Gudmund Hernes vurderte i sin tid en liknende ordning. Men det har vist seg at i praksis er det vanskelig å oppnå den virkningen man ønsker. Da er det bedre å lete etter andre virkemidler, sier Lønning.
Lederen av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Rannveig Frøiland fra Arbeiderpartiet, deler Lønnings skepsis mot forslaget.
– Vi har ingen sans for at noen skal premieres bare fordi de holder et høyere tempo enn andre. Noen trenger mer tid enn andre og skal få lov til å bruke det. Andre ønsker igjen å kombinere studiene med jobb eller annet, sier Frøiland.
Både Lønning og Frøiland poengterer at man vil få mulighet til å se på studiefinansieringen og studieprogresjonen under ett når Stortingsmeldingen om høyere utdanning legges fram i begynnelsen av mars.
