Djupedals utfordringer
Frykter «super
Forskerforbundets generalsekretær Kari Kjenndalen frykter at det nye kunnskapsdepartementet kan komme til å bite over for mye. Ved siden av full barnehagedekning og kunnskapsløft i skolen skal Øystein Djupedal evaluere kvalitetsreformen, styrke forskningen og gi studentene bedre økonomi.
departementet»
Ny regjering; nye departementale ansvarsområder. Fra nyttår omdøpes
Utdannings- og forskningsdepartementet til Kunnskapsdepartementet. I samme sveip legges barnehagepolitikken inn under det nye «superdepartementets» ansvarsområde.
Generalsekretær i Forskerforbundet, Kari Kjenndalen, frykter at dette kan gi en situasjon der mange gode formål kappes om begrensede midler.
– I et så stort departement kan det bli krevende å få tilstrekkelig med penger. Det knyttes store forventinger til regjeringens barnehagesatsing. Det samme gjelder kunnskapsløftet i skolen, for ikke å glemme det bebudede forskningsløftet. I tillegg kommer oppfølgingen av kvalitetsreformen. Djupedal skal få litt av en jobb med å finansiere alle disse gode formålene, sier Kjenndalen.
Samtidig er hun lettet over at forskning og utdanning forblir under samme tak.
– Universitetene har ansvar for forskerutdanningene, og er våre viktigste grunnforskningsinstitusjoner. En overføring av forskningspolitikken til nærings- og handelsdepartementet kunne betydd en svekkelse av grunnforskningen, sier Kjenndalen, som for øvrig har to hovedhenstillinger til den nye ministeren:
– Gjør opptrappingsplanen for forskning mer konkret og reverser de foreslåtte kuttene i studieplasser.
Store forventninger
Jørn Henriksen, leder i Norsk studentunion (NSU)
– Djupedal har tidligere vist et oppriktig engasjement for studentenes situasjon. Vi har store forventninger til ham, også på bakgrunn av regjeringens løfter om flere studentboliger og bedre studiefinansiering, sier Henriksen.
NSU-lederen deler til en viss grad Forskerforbundets bekymring for departementets utvidede ansvarsområde.
– Det er et interessant grep i forhold til ideen om livslang læring. På den annen side blir det et veldig stort departement. Vi tar imidlertid ingen sorger på forskudd, og forventer at det vil bli et stort fokus på høyere utdanning og forskning.
– Gi Oslo et løft!
Kristian Meisingset, utdannings- og studieansvarlig i
Studentparlamentet
– Jeg vil oppfordre den nye kunnskapsministeren til å gi Universitetet i Oslo et reelt løft. UiO har lenge hatt mindre ressurser per student enn de andre universitetene. I tillegg er det sterkt behov for oppussing av en rekke av Universitetets bygninger, sier Meisingset.
Han mener den avtroppende regjeringens statsbudsjett inneholder mye bra som bør følges opp.
– Økningen i forskningsmidler, indeksregulering av studiefinansiering og viderefølging av midlene til oppfølging av kvalitetsreformen. Alt dette håper jeg Djupedal vil følge opp.
– Sats på internasjonalisering
Ole Stenvinkel Nilsson, rektor ved Handelshøyskolen BI i Oslo
– Norge har mye å lære av forskningsmiljøene i utlandet. Dagens studenter kommer i økende grad til å jobbe utenfor Norge. Derfor blir internasjonalisering av forskning og utdanning svært viktig fremover.
Stenvinkel Nilsson mener det må satses mer på utenlandske undervisere ved norske læresteder. I tillegg må norsk forskning bli mer synlig ute i verden. BI-rektoren foreslår en ordning som har hatt suksess i Danmark:
– En løsning kan være å gi utenlandske forskere skattelette de første tre årene de bor Norge. Slik vil man kunne konkurrere med utenlandske læresteder på lønn.
– En lettelse å bli kvitt Clemet
Knut Kjeldstadli, professor i historie
– Først og fremst er jeg lettet over å bli kvitt Clemet og hennes linje, der universitetet skulle tjene visse, begrensede samfunnsinteresser, sier Kjeldstadli, en av de sentrale aktørene i bevegelsen «Fritt akademia».
Han har ingen store bekymringer over at barnehagepolitikken innlemmes i forskningsdepartementet, men er likefullt opptatt av forskningsfinansiering.
– Jeg håper man vil se på muligheten for å finne frem til flere uavhengige finansieringskilder. Ordningen med ett forskningsråd kan føre til at gode ideer blir nedprioritert av tilfeldige grunner. Potensielle prosjekter bør vurderes av mer enn én instans.
Soria Moria-erklæringen er den rødgrønne regjeringens smørbrødliste over hva den vil utrette de nærmeste årene.
Mest konkret i utdannings- og forskningssammenheng er satsingen på forskning. Her skal innsatsen økes til 3 prosent av BNP innen 2010. I tillegg skal det satses på bedriftsrettet forskning, der Norge har muligheter for verdiskaping. Petroleum er trolig et hett stikkord her.
Kvalitetsreformen skal evalueres, og målene for reformen videreføres. Tett oppfølging og evaluering av studentene skal fortsette også i tiden framover. Det understrekes at studentene skal ha mulighet til å studere på heltid. Det betyr styrking av studiefinansieringen: Lån og stipend reguleres i takt med prisstigningen. Konkrete tall vil imidlertid ingen komme med foreløpig.
Ikke overraskende vil den nye regjeringen også satse mer på høgskolene i distriktene. Det er et uttalt mål å fremme desentralisert høyere utdanning.
