Dekker Gazakrigen utenfor stengte grenser: 
– Det har vært helt forjævlig

Han har blitt kalt en skam for journalistyrket, jødehater og Israelhater. Nå er NRKs utenrikskorrespondent Yama Wolasmal i Norge en ukes tid, før han skal videre til Israel for å dekke to-årsdagen for Hamas-angrepet 7. oktober 2023.

Universitas møter han på Egon, kort vei til toget han skal ta videre til Skien for å holde foredrag om Israels krigføring i Gaza.

– Jeg står ofte og bare titter inn i et kamera og rapporterer, så det er godt å møte seerne våre fysisk og ta imot spørsmålene deres.

Slipper ikke inn

Wolasmal har fulgt Gaza-krigen hver dag siden Hamas sitt angrep på israelere 7. oktober 2023. Den dagen ble 1200 mennesker drept og 250 tatt som gisler. To år senere har minst 67.000 palestinere blitt drept av israelske styrker, og FNs granskingkomité konkluderte september i år at Israel begår folkemord i Gaza. 

Mens Israel sperrer alle grenseoverganger, står tusenvis av internasjonale journalister klare for å reise inn og dekke folkerettsbruddene som utspiller seg på bakken. Wolasmal er en av dem.

– Hvordan har du arbeidet når grensene til Gaza har og fortsatt er stengt?

– Akkurat det har vært helt forjævlig, svarer Wolasmal. Han forteller at dette har hindret ham i å dokumentere folkerettsbruddene som pågår i Gaza, eller ettergå opplysninger fra partene i krigen.

– I en krig er sannhet det første offeret. Det er denne klisjeen som stemmer hver gang.

Løsningen har vært å samarbeide tett med lokale palestinske journalister som selv er ofre for krigen.

– De har vært mine store helter. De jobber hver eneste dag under bomberegn og har mistet både hjem, foreldre og barn, forteller utenrikskorrespondenten. 

– På toppen av det, som om dette ikke var nok, så blir de jaktet på av israelske styrker. 

Telefonsamtalen alle frykter

I skrivende stund har 278 journalister og pressefolk i Gaza blitt drept av israelske styrker siden 7. oktober 2023. Tallet overgår antall drepte journalister i alle kriger siden første verdenskrig til sammen. 

– Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har blitt ringt opp med beskjeden om at en kollega har blitt drept, forteller Wolasmal og legger til:

– Hver gang telefonen ringer fra Gaza, har jeg hjertet i halsen og spør meg selv hvem de har tatt nå.

Han påpeker at mange av journalistene har blitt drept i tilfeldige bombeangrep, men at flere titals har blitt målrettet lividert, noe israelske myndigheter heller ikke legger skjul på. På sosiale medier publiseres det drapslister der palestinske journalister blir skrevet opp som Hamas-krigere som skjuler seg bak pressevesten. 

– Du kan banne på at autoritære land noterer seg Israels åpenbare angrep på pressefolk og ytringsfriheten, sier Wolasmal.

– Bryr de seg om oss?

Tidligere i år skrev Wolasmal et korrespondentbrev i NRK på bakgrunn av et spørsmål han fikk fra en av sine palestinske kolleger som rapporterte fra Gaza. 

– Han spurte ‘bryr norske kolleger seg om det som skjer med oss’? Jeg hadde jo gått rundt og tenkt det samme.

I brevet beskriver Wolasmal en frustrasjon over at norske journalister og kommentatorer ikke har vist større solidaritet med palestinske journalister. Han viser til terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015, der åtte journalister ble skutt og drept.

– Det var en enorm bølge av sympati fra både storsamfunnet og fra pressefolk, men når det kommer til de palestinske journalistene har det vært mer eller mindre stille.

Ifølge Wolasmal har flere av journalistene han har snakket med vært bekymret for å bli stemplet som aktivister.

– Det er ikke aktivisme å kreve at vi må få slippe inn, og at våre kolleger som gjør den jobben som vi ikke får gjort, ikke blir angrepet.

Han viser til et internasjonalt opprop som krever at internasjonal presse skal få slippe inn i Gaza og umiddelbar stans på drap av palestinske journalister. På listen over de som har signert oppropet står blant annet Christiane Amanpour i CNN, Matt Frei i Channel 4 og Lyse Doucet i BBC.

– Dette er mennesker som har en mye lengre karriere enn meg. De ville aldri satt sin karriere på spill for å være med på noe aktivistisk.

Wolasmal forteller at stengte grenser også fører til at internasjonal presse ikke får dekket Hamas kritisk. 

– Hamas er en autoritær gruppe. Jeg kan ikke sende min palestinske kollega ut for å granske Hamas vel vitende om hvilke konsekvenser det kan få for ham, sier Wolasmal og legger til:

– Jeg kunne gjort det selv, så det er enda en god grunn til at vi bør slippe inn. Det er ikke bare for å ettergå israelske løgner, men også Hamas.

I munnhuggeri med Knesset-medlem

Tross stengte grenser, mener Wolasmal at norsk presse har gjort en god jobb med å dekke Gazakrigen fra begge sider, men peker likevel på noen klare svakheter. Dette gjelder spesielt når det kommer til intervjuer med talspersoner for israelske myndigheter og Hamas, mener han

– Ofte er man for dårlig forberedt til disse intervjuene, også slipper partene unna med blanke løgner og informasjon som har blitt tilbakevist gang på gang.

Wolasmal fikk tidligere i år muligheten til å intervjue Boaz Bismuth fra det israelske regjeringspartiet Likud. Politikeren er en høyrøstet forsvarer av statsministeren Benjamin Netanyahu. Wolasmal ble likevel overrasket over at Likud-politikeren var på offensiven allerede fra starten av intervjuet.

– Jeg rakk liksom ikke å skru til temperaturen før han ble ganske aggressiv. 

Bismuth kalte blant annet NRK-korrespondenten for jødehater og en skam for journalistyrket etter å ha blitt stilt til veggs angående Israels krigføring i Gaza. 

– Han gjorde en god del forsøk på å vippe meg av pinnen, forteller Wolasmal, som beskriver intervjuet som et munnhuggeri. 

– Men jeg er veldig fokusert på å komme meg gjennom listen med spørsmål som jeg har laget. Da gjelder det å bite seg i tunga og ikke la seg spore av personangrep. 

– Hvorfor velger disse politikerne å møte deg når de vet hva som venter dem?

– Jeg har ikke noe annet svar på det enn at jeg tror at disse lederne, selv om de vet at jeg kommer til å konfrontere dem med spørsmål, setter pris på at vi faktisk tar turen til Israel og gir dem en halvtime til å legge frem sin sak, svarer Wolasmal og fortsetter:

– Kritikken fra israelsk hold har jo vært at ingen snakker med dem og får frem deres siden av saken. Så jeg tror de stiller opp fordi vi tross alt slipper dem til.

Å dø med hodet hevet

Tross munnhuggeri og krangling, er Wolasmal klar på at likevel ligger en logikk bak argumentasjonen til politikere som Bismuth. 

– Min jobb er å faktisk møte disse aktørene og prøve å forstå deres logikk. Vi trenger jo ikke å akseptere det de sier, men det er veldig viktig at vi forstår drivkraften deres.

– Hva er det som driver dem da?

– Det er så brutalt på begge sider. Hvorfor gjorde Hamas dette, og hvorfor gjør Israel det de gjør nå? Det er de to spørsmålene jeg oftest får.

Wolasmal har stilt spørsmålet til talspersoner for både Hamas og israelske myndigheter. Hamas sitt forsvar av angrepet 7. oktober er følgende:

– Palestinere dør uansett. Enten så dør de under okkupasjon. Langsomt, pinlig og ydmykende. Eller så velger de å dø raskt med hodet hevet. Hamas valgte det siste.

Argumentasjonen til Hamas er ifølge Wolasmal at de gjør opprør mot den israelske okkupasjonen og drapene de har utført på palestinere i generasjoner, vel vitende om at de ofrer det palestinske folket for Palestina-saken. 

– Hamas sier at de ville avsløre hvor brutal Israel er, og på den måten mobilisere verden for Palestinas sak, forteller Wolasmal og legger til:

– Det er en utrolig kynisk strategi.

Oss eller dem-mentaliteten

På den andre siden snakket Wolasmal med en israelsk general som mente at noe av den israelske logikken bak krigen handler om hevn etter å ha blitt ydmyket av Hamas.

– Han påsto at målet deres er å gjenopprette deres ære som militærmakt i Midtøsten, forteller Wolasmal.

– Og så sa han noe som brant seg inn hos meg. Han sa at de går hardt til verks slik at palestinerne som er der, barna deres og barnebarna deres skal huske hva som skjedde med dem etter 7. oktober. 

NRK-korrespondenten har de siste to årene vært ni ganger i Israel. Han at majoriteten av israelsk presse fokuserer på hvordan krigen rammer Israel og at israelere flest er dårlig informert om de palestinske lidelsene.

– De blir fortalt at dette er en eksistensiell krig. Hvis de ikke tar rotta på Hamas og Gazastripen, så vil de oppleve 7. oktober gang på gang, forklarer Wolasmal, og legger til at Hamas også har truet med å gjenta deres angrep på israelerne. 

Han påpeker at den ensidige dekningen av krigen ikke er unik og viser til norske medier dekning av krigføringen i Afghanistan.

– Man fikk til tider inntrykk av at norske soldater ikke var der for å utkjempe en brutal krig, men at vi var der for å dele ut roser. Det er det medier ofte ender opp med å gjøre: Fremstille en sak fra sitt perspektiv.

På Wolasmals vakt

Fem år har gått siden Wolasmal flyttet til Beirut for å dekke Midtøsten-regionen for NRK. Som utenrikskorrespondent har han ansvar for hele 17 land. Alt for mange, ifølge Wolasmal.

Samtidig beskriver han det å kunne gi ofrene i konfliktene en stemme, og formidle den smerten de opplever, som små plaster på egne sår. 

– Så det gjør det ganske givende, å vite at når du da kommer hjem til Norge har folk fått med seg det vi lager av saker. Det er veldig motiverende.

Den israelske ambassade i Oslo svarer

«Israels krig er mot Hamas, ikke mot det palestinske folket» svarer den israelske ambassade i Oslo angående Wolasmals utsagn om Israels logikk. De mener korrespondenten kommer med falske påstander, og hevder at den israelske stat ikke handler i hevn, men utelukkende i selvforsvar og for å garantere sikkerheten til israelere. 

«Siden det grusomme terrorangrepet 7. oktober har Israel handlet for å eliminere trusselen fra Hamas, få alle gislene tilbake og sikre at hendelsene for to år siden aldri kan gjenta seg.»

Avsluttende skriver ambassaden at Israel søker fred med nabolandene. 

«Den freden vil bare komme når våre naboer prioriterer liv fremfor fortsatt blodsutgytelse.»