Har Clemet holdt hva hun lovet?

Løfte: Fullføre innføringen av kvalitetsreformen

Resultat: Innført. Gradene er kortere og strengere, penger til universiteter og høgskoler fordeles dels på grunnlag av hvor mange studiepoeng de produserer, og kvalitetssikringsorganet NOKUT saumfarer institusjonene. Delte meninger om dette faktisk fører til at norsk høyere utdanning har høyere kvalitet, men gjennomstrømmingsbiten ser foreløpig ut til å virke forholdsvis som planlagt.

Løfte: La «de høyere utdanningssituasjoner» selv bestemme sin interne styringsstruktur, inkludert om rektor skal velges i urnevalg blant studenter og ansatte, eller ansettes av styret.

Resultat: Mange kritikere var bekymret da et flertall i det Clemet-oppnevnte Ryssdal-utvalget gikk inn for å lovfeste at rektor skal ansettes, ikke velges. En klagestorm av til dels uakademiske proporsjoner endte med at Clemet gikk inn for at institusjonene selv fikk bestemme.

Løfte: Øke forskningsfondet til 15 milliarder kroner

Resultat: Innfridd. I sitt siste statsbudsjett, lagt fram rett før de gikk av, foreslo Bondevik-regjeringen å øke forskningsfondet med nye 14 milliarder, opp til en totalsum på 50 milliarder kroner.

Løfte: Øke stipendandelen av studielånet fra 30 til 40 prosent. Bare de 10 ekstra prosentene skulle være avhengige av studieprogresjon.

Resultat: Stipendandelen ble økt, men hele stipendet ble gjort avhengig av studieprogresjon. Mer penger, mer risiko.

Løfte: Sikre og videreføre gebyrstipend til dekning av skolepenger i utlandet.

Resultat: Summen ble økt, stipendet dels omgjort til lån. Mer penger, mer risiko.