Kjempesatsing uten kjerne
Behovet for nytt kjemi- og farmasibygg skal løses ved å slå dem sammen i prestisjebygget for «Life Science«. Men det viktigste miljøet innen livsvitenskap får ikke plass.
Nyhetskommentar:
Forankring. Satsingsområde. Tverrfakultært.
Det høres flott ut, men Universitetet i Oslos storsatsing på livsvitenskap mangler noe.
Allerede i 2001 viste utredninger at kjemibygget var utdatert. Et nytt bygg i Gaustadbekkdalen (mellom IFI og Domus Athletica) ble vedtatt, men fremdeles manglet UiO midler til å flytte instituttet.
Da behovet for et nytt farmasibygg også ble tydelig, ble UiO ambisiøse.
Fine ord som realfagsrekruttering og signalbygg hjelper også når man vil stikke lanken i statens lomme
Ved å slå sammen de to nye byggene i et nytt prestisjeprosjekt, under satsingsområdet Life Science, fikk nybyggene plutselig drahjelp. Håpet er at fremragende forskningssentre og felt i rivende utvikling skal tiltrekke seg nye penger. Fine ord som realfagsrekruttering og signalbygg hjelper også når man vil stikke lanken i statens lomme.
Både kjemi og farmasi passer godt under fanen livsvitenskap, eller Life Science – som dekker alle fag som jobber med biologiske prosesser og fenomener: medisin, biostatistikk, bioinformatikk, og både hvit (labfrakk) og grønn (allværsjakke) biologi.
Kjernen i livsvitenskapene er selvfølgelig livet – biologien og molekylærbiologien, som i dag rommes av Institutt for biovitenskap (IBV).
Men disse fagretningene får ikke plass i nybygget.
Statsbygg jobber med å lyse ut en arkitektkonkurranse om supersenteret.
Bestillingen er et bygg på nesten 67 000 kvadratmeter, hvor omtrent en tredjedel skal huse halvfaste og midlertidige forskergrupper og miljøer innen feltet, for å ha tilgang på de skarpeste til enhver tid.
Når kjemi og farmasi også skal bo der, er det rett og slett ikke penger eller plass til digre IBV.
Men huset til IBV er også utdatert med tanke på HMS, ventilasjon og gammeldags organisering – med små, private laboratorier heller enn felles bruksarealer, slik det er mer behov for nå.
Det haster kanskje ikke nok.
Det blir nok fint og flott for kjemi og farmasi i sine nye hus. Men strategisk gunstige «synergieffekter», «samlokaliseringsfordeler» og «utviklingspotensialer» kommer til å gå tapt når Life Science-miljøet splittes i to hus på hver sin ende av campus.
UiO var lure da de brukte prestisjeprosjektet Life Science for å få nye nødvendige bygg.
Men det smarte hadde vært å vente på muligheten til å få med kjernefagene.
