Eilert Sundt – Vestens første sexolog?

Eilert Sundt dominerer ikke lenger pensumlistene på sosiologi, men Blindernstudentene har likevel daglig omgang med navnet hans. Mange har første møte med han på heseblesende jakt etter Eilert Sundts Hus og første forelesning. Andre flørter i korridorene hans og danner grunnlaget for reproduksjon og nye kjernefamilier. Men i Eilert Sundts 12 etasjer er det få som kjenner til hans bidrag til sexologien.

Esben E. Pirelli Benestad, kjent fra filmen Alt om min far, er klinisk sexolog og kjenner godt til Eilert Sundts analyser av bondestandens hopping i høyet.

– Eilert Sundt var en pioner. En av hans sexologiske godbiter er beretningen om nattfrieriet i Trøndelag, som også er mest kjent internasjonalt. Her dreide det seg om unge gutter som fikk lov å klatre opp i låven nattestid der jenta lå og ventet. Gutten la seg nærmere og nærmere jenta og hvis hun likte ham fikk han kanskje lov til å legge seg under teppet sammen med henne. Hvis de hadde samleie var det regnet som en forlovelse, enkelt og greit, sier Benestad.

I følge sexologen beskrev Eilert Sundt dette som et ritual de unge måtte gjennom, men som de styrte selv. Seksualakten bekreftet forholdet, og til forskjell fra den puritanske tradisjonen var det greit å ha sex før de var gift

– Du, jeg har litt dårlig tid nå. Jeg skal ut å reise og står og sminker meg, skjønner du.

Etter den korte samtalen må Esther E. Pirelli Benestad feie videre.

Bedre tid har bibliotekaren som finner frem et av Eilert Sundts hovedverk,

Om sædeligheds-Tilstanden i Norge. Her leser jeg om norske bønders bjelling.

Hvis folk i bygda hadde mistanke om at ei jente og en gutt hoppet i høyet i det skjulte, spionerte de seg frem til det vordende parets neste nattmøte og lagde et helvetes leven. Om det stimulerte akten vites ikke, men man kan lett forestille seg bygdefolkets entusiasme under bjellingen. Alle i bygda regnet nå paret som forlovet, og forventet invitasjon til giftemål i nær fremtid.

Men for storbonden var det viktig at sønnen satte barn på jenta før det ble snakk om giftemål, for å sikre slektas navn.

Sosiologistudent Kjetil Van der Wel reagerer med overraskelse, deretter med skepsis på Eilert Sundts nye status.

– Han var jo sosiologiens far. Tar sexologene ham til sin inntekt nå? Det føles rart å kalle forskningen hans for sexologi. Han var mer opptatt av samtidens problemer med fanter og landstrykere, sier Van der Wel. Han er lite begeistret for sexologenes fremstøt mot sosiologi-ikonet.

Eilert Sundt ble feiret med eget hus da Samfunnsvitenskaplig fakultet ble etablert i 1963. I dag har ingen fag på fakultetet sexologiske studier på pensum. Ikke engang psykologene, som nylig har flyttet ut av huset hans.