Rømte fra samlebåndet

Da Daniel Rybakken fikk beskjed av læreren sin på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) om at han måtte gjøre prosjektene enklere for seg selv, ga han opp hele skolen og fortsatte utdanningen sin et annet sted – i Sverige.

– Under hele utdanningen møter man motstand hvis man vil starte noe eget. Det første man fikk høre var at skolen eier alle rettighetene til ideene som blir skaffet mens man går der, sier Rybakken om AHO.

Han fullførte graden sin i Göteborg fordi han likte studieopplegget der mye bedre enn det hjemme i Oslo.

– Arkitekthøgskolen vil utdanne like elever. Vi gikk i klasser der alle gjorde samme oppgaver, og fikk ikke utvikle oss i den retningen vi ville. Jeg var veldig mot at man ikke fikk gjøre egne prosjekter.

Ifølge Rybakken ble studentene også frarådet å forsøke seg på signaturdesign ved AHO eller starte noe eget. Han har gått imot dette med sitt signaturmerke, Daniel Rybakken Design Studio. Den unge designerspiren har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser for sin lysdesign.

Rybakken valgte å gå mot strømmen også når det gjelder valg av bosted. Han bodde nemlig hos moren sin mens han studerte på AHO.

– Moren min bor i et stort hus som ligger ganske sentralt. Jeg bodde hjemme fordi alt annet var mindre naturlig. Altså, hadde jeg flyttet hjemmefra hadde jeg bodd i en shabby studentleilighet istedenfor å bo i et stort hus.

Tiden på AHO var ikke en ren negativ opplevelse. Rybakken var blant annet veldig fornøyd med miljøet i klassen.

– Det var pub hver torsdag, og sosialt sett en veldig bra skole. Vi var på mange studieturer, blant annet flere ganger til Tyskland.

Like fornøyd er han ikke med lærerstaben.

– Visse oppmuntret til særegenhet, mens andre følte man motarbeidet det man drev med. Det mest interessante var lærerne som ikke var industridesignere. For eksempel fikk man fra kunstnere, grafiske designere og ingeniører forskjellige ingredienser fra forskjellige lærere og ståsteder, og kunne sette det sammen selv.

Det han savner mest med studiene er de sene kveldene på Arkitekturhøgskolen.

– Jeg savner samholdet vi hadde da vi satt sammen nettene før deadlines. Alle jobbet mot et felles mål. Det var et veldig bra miljø som ble skapt på disse sene nettene. Det hendte jo at nesten hele klassen satt og jobbet hele natten.

Men tilbake på skolebenken har ikke Rybakken tenkt seg.

– Jeg føler meg ferdig studert. I så fall ville det vært noe helt annet, som for eksempel film eller fotografi. Å ta doktorgrad innenfor design er ikke noe poeng for meg. Jeg vil ikke komme noe lenger i arbeidslivet med en slik grad. Når man har nådd et vist nivå eller terskel, er det ingen som lenger ser på din utdanning. Prisene jeg har fått er en bedre indikasjon på mine prestasjoner enn hvilken skole jeg har gått på.