En natt med Niels
Niels Treschow er en jovial fyr med stort hjerterom. Hver dag åpner han dørene til bygget sitt og kan tilby kaféliv og kos, eller lesesalsplasser og PC-er for dem som ønsker det. Ikke verst for en gammel filosof med årgang 1751. Er du ansatt eller masterstudent på HF, kan du også ta deg inn i bygget med kort på kveldstid. Men bare før midnatt. Herr Treschow er streng på det. Når klokka har slått tolv slag, er dørene nådeløst stengt for alle som vil ta seg ut eller inn av kvadratkolossen. Og det nytter ikke å trygle Treschow om å få bli. Han rister på hodet, lener seg tilbake i godstolen med pipa, og fordyper seg i engelsk erfaringsfilosofi eller tyske rasjonalister. Dørene forblir stengte. Noe denne studenten bittert fikk erfare like før jul.
Fire dager før julaften måtte jeg tilbringe kvelden på datasalen for å fullføre en tekst. Jeg satte min lit til studentkortet som skulle få meg trygt ut etter endt arbeidsøkt, og var ikke klar over det magiske klokkeslettet som gjorde dette umulig. På vei ut av foajeen dro jeg kortet gjentatte ganger uten hell, og kjente fortvilelsen stige i meg. En natt med Niels kan kanskje virke besnærende, men i virkeligheten er det ikke mye å trakte etter. Niels kommer ikke med trøstende ord, åndsfraværende opptatt med de store eksistensielle spørsmålene som han er. Skulle jeg bli sulten, er kafeen hans forsvarlig stengt, og han har ikke så mye som en sjokoladeautomat å by på. Oppholdet byr også på prosaiske problemer som manglende toalettilgang. Heisene går sin gang mellom de tolv etasjene, men når kortet ikke lenger gir tilgang til noen av etasjene, er det vanskelig å få oppsøkt toalettet. Jeg fortviler på en svart skinnsofa i foajeen.
Niels har ikke engang tatt seg bryet med å henge opp noen informasjon om byggets åpningstider, eller hvem jeg bør kontakte dersom jeg blir ufrivillig innestengt. Med litt hjelp fra mor per telefon, kommer jeg fram til at klistremerket på inngangsdøra signaliserer at jeg kan kontakte Securitas. Men når vakten kommer for å låse meg ut, ber han meg ringe til en vaktsentral på Blindern neste gang. Jeg spør meg selv hvorfor herr Treschow ikke informerer bedre om dette. Det skal mer til for å ville tilbringe en natt med Niels.
