Musefella

Jeg har en venn. En snodig venn. Vi har kjent hverandre siden barneskolen. Vi ble ikke ordentlig venner før på videregående. Han er snodig, derfor.

Det tok meg en stund før jeg skjønte meg på hans spesielle humor. Han har en smule makaber, litt ondskapsfull form for humor. Han liker å sette opp feller for folk.

På videregående fikk jeg sansen for denne humoren. Han fikk meg til å helle hårfargemiddel i sjampoen til klassekamerater. Håret ble ikke totalfarget, men vi triumferte inni oss hvis det ble hengende igjen en misfarget flekk på en stakkars hode. Det ga et lite kick når noen gikk i fellene våre. Det gikk ofte utover folk vi kjente, men også ukjente. Det gir ikke samme glede, med ukjente altså.

Her om dagen la jeg ut en riktig bra felle, synes i hvert fall jeg.

Jeg har en annen venn som bor i et kollektiv like ved der jeg bor. Han har Internett-tilgang på rommet sitt, og sitter ofte og chatter. En av disse dagene var jeg på besøk. Han har dame, men flørtet likevel med en dame på nettet. Da øynet jeg en sjanse til å legge ut en felle. Jeg gikk inn på rommet der han satt, og fant ut hvor han chattet, deretter dro jeg hjem. Foran pc-en på rommet mitt logget jeg meg inn på samme sted som ham. Jeg utga meg for å være en viss Sanne på 25 år. Han var en slu fisk, men til slutt bet han på åtet. Jeg fortalte at jeg bodde et helt annet sted i byen, og at jeg ville møte ham. Han var litt skeptisk, men gikk med på det hvis han kunne ringe først og sjekke. Oops ... hva skulle jeg gjøre? Jeg hadde flaks, dama mi ringte på døren. Jeg ga ham nummeret til hennes. Hun kjenner meg, og visste hva hun skulle gjøre. I neste øyeblikk ser jeg ut av vinduet, og jeg ser en nabo med et digert glis som kaster seg inn i bilen sin og børner av sted. Jeg lyktes!

Min snodige venn synes ikke noe om å legge ut feller lenger. Snodig fyr!