Sammensvergelse?

Publisert Sist oppdatert

Joda, vi jusstudenter er flinke og flittige. Det er viden kjent at vi har høy snittkarakter, store ambisjoner og alltid et eple klart til lærer’n. Alle vet også at utilbørlig lesing av vesentlige mengder pensum gjør at en hvilken som helst jusstudent etter en konkret skjønnsvurdering vil bli rangert sist blant et tilfeldig utvalg studenter hva angår skriveferdighet, språklig flyt og lesevennlighet.

Men glade i litteratur, det er vi. Jeg slår daglig opp i min studentutgave av Norges lover, som er en slags «the best of»-samling. Hitlisten omfatter blant annet Første Codicill og Tillæg til Grendse-Tractaten imellem Kongerigerne Norge og Sverrig Lapperne betreffende, lov om Perlefiskeriet, samt den alltid like aktuelle lov om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab.

En del av lovtekstene er skrevet på nynorsk. Nå er som sagt ikke vi jusstudenter de skarpeste knivene i språkskuffen, men den godeste lov av 3. februar 1961 er hva jeg vil kalle en drøy munnfull for de fleste med bokmål som hovedmål. Som eksempel nevner jeg at lova gjeld skadebot for skade som motorvogner gjer på folk eller eige og likeins trygding mot slik skade. Kongen kan fastsetja at inkje eller berre sumt av lova skal gjelda for serskilt nemnde motorvogner.

Jeg kjemper dog ikke mot vindmøller, men har forsonet meg med min skjebne. I årene fremover skal jeg slite meg gjennom lov om avgrensing i retten til å sleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite, samtlige av grannelovas uturvande paragrafer, for ikke å glemme lov om handelsverksemd med brukte og kasserte ting.

Men jeg vet ikke om jeg vil greie å fri meg fra mistanken om at dette i bunn og grunn dreier seg om en sammensvergelse. Er det – jeg gjentar: er det – mulig at Noregs Mållag har falt for fristelsen til å plante en og annen lov som rett og slett ikke betyr noen verdens ting i lovsamlinga? Det kunne jo tenkes at de ville drive en smule velfortjent gjøn med norsk-danskens høyborg i det 21. århundre – landets tørreste, mest ubehjelpelige og riksmålsbejaende skribenter: Juristene.

Powered by Labrador CMS