Angsten som går

– Vandrehistorier om eksamen? Jeg kan en om en elefant og en om amfetamin, sier Marit Ruge Bjælke. Hun har hjemmeeksamen i idéhistorie for øyeblikket.

– Fortell.

– Jeg tror det var eksamen i psykologi. En av studentene hadde tatt amfetamin for å gjøre det bedre på eksamen. Han skrev og skrev – satt helt ut tiden. Men da han skulle levere besvarelsen viste det seg at han hadde skrevet alt på ett ark. Oppå hverandre. Det var uleselig, sier Ruge Bjælke.

Resten av kollokviegruppen humrer.

Stående elefant

– Og så var det en elefant?

– Ja, den rosa alle har hørt om.

Ruge Bjælke husker ikke helt om det var kjemieksamen eller ex.phil., men studenten som møtte opp til eksamen var ikke særlig forberedt. For å ha noe å gjøre halvtimen før han kunne gå tegnet han en stor, rosa elefant. Leverte og gikk. Sensor syntes det var en riktig så fin elefant, og ga studenten karakteren 4.1.

– Poenget er at det var 70 prosent stryk på eksamenen. Oppgaven hadde vært for vanskelig. Alle fikk derfor justert opp karakteren et hakk, så studenten fikk 4.0 og bestått med den rosa elefanten, sier Ruge Bjælke.

Fullstendig utlevert

Professor i folkloristikk, Arne Bugge Amundsen, forteller at det finnes så mange historier rundt eksamen fordi det er en fullstendig utleverende tilstand.

– Det er en makt-avmakt situasjon som skaper sterke følelser, og dermed oppstår historiene, sier han.

Eksamenshistoriene Bugge Amundsen har hørt dreier seg som regel om urimelig vurdering. Enten i positiv eller negativ forstand.

– Den eksterne sensoren er som regel djevelen i historien. Mange av vandrehistoriene er også karnevalistiske.

– Karne..?

– Ja, rollene snus om. Historier der situasjoner og verdier snus opp ned har alltid appell, forklarer Bugge Amundsen.

Litt sanne

I utgangspunktet fremstiller de fleste vandrehistoriene seg som sanne, og det er de også til en viss grad.

Utenfor UB sitter Ulf Johannessen. Han skal ha eksamen i offentlig rett om en uke, og har ifølge egne uttalelser overhodet ingen kontroll. Men en helt sann historie om lite kunnskap, en leende sensor og en søt jente har han.

– Det er den klassiske om studenten som kommer til eksamen uten å vite noe som helst. Problemet var at det satt ei veldig søt jente ved siden av ham, så han følte ikke han kunne gå med en gang. Da ville han vist alt for klart at han ikke kunne noe.

– Hva gjorde han?

– Han skrev hele historien til sensor. Om den søte jenta, at han ikke kunne noe. Alt.

– Sto han?

– Nei, men sensor fikk seg en god latter, sier Johannessen.

Flere eksamenshistorier:

– Peter Wessel Zapffe som skrev jus-besvarelsen på vers og fikk toppkarakter.

– Studenten som skulle prøve snus for første gang på eksamen for å få skriverus. Han brukte halve tiden på å springe på do for å kaste opp.

– Superglupingen som leste på ex.phil. en time og sto.

– Henrik Ibsen som skulle svare på hva latskap er, og skrev én setning: «Dette er latskap.»

– Den flittige studinen som hadde lest hele pensum, men som var syk under en forelesning. Det var stoffet fra denne forelesningen som ble eksamensoppgave.

– Trond Giske som aldri begynte å pugge tidligere enn en måned før eksamen – men som alltid fikk kjempegode karakterer.