Et ess i ermet

– De jukser! Tina! De jukser!, lyder det fra flere av deltakerne mellom trærne i parken, utenfor Universitetet i Dnipropetrovsk.

Vadim Ivanenko er overmannet og ligger forsvarsløs i det novembergule løvet.

– Se her! Han har et ess i hånden. Sist hadde han en toer, sier en oppildnet og pesende Anastasya Nastyaoz Cuzly.

Strategisk avkobling

Studentenes landsforbund (StL) er i Dniprotrevorsk i Ukraina for å holde konferanse om studentdemokrati. Men etter flere timer inne i studenthuset med Powerpoint-presentasjoner av organisasjonssystemer, studentrettigheter og korrupsjonsproblematikk i ukrainsk utdanningssektor, er det tid for litt avkobling. StL-representantene tar med seg de ukrainske deltakerne til parken for å spille strategispillet «Stratego.»

– Vi gjør dette først og fremst for å løsne litt på stemningen. Men det skal også være et middel til å lære litt om demokratisk samarbeid og likestilling, sier Tina Marii Skare, internasjonalt ansvarlig i StL.

Deltakerne deles i to lag som får hver sin base i parken. Laget styres av en kaptein som deler ut ett kort til hver deltaker. Spillet settes i gang ved at de to lagene konfronterer hverandre med kortene sine. Den med høyest kort får poeng. Ved konfrontasjonene gjelder det å huske hvilket kort de ulike motstanderne har. Man må være strategisk – de med høyt kort skal ta dem med lavt kort. Da gjelder det for den med lavest kort å komme seg unna.

Kort lykke

Når Skare har presentert deltakerne for spillereglene, står flere og skjelver. Skjorte og slips isolerer dårlig for den bitende vinden. Noen har allerede blitt blå rundt leppene. Men nå skal det løpes – for å få blodet i årene til å sirkulere igjen, og for å vinne spillet.

Og det løpes. Anastasya har blikk for lave kort. Hun ligger på halen til Roman Didkov, men hun fintes av og stuper langflat inn i løvet, reiser seg fort og lattermildt, mens hun forsøker å skrape av litt grønske fra den hvite kåpen. Så peiler hun seg inn et nytt offer. Etter en halv time med løping, finting, krangling og latter, har poengene talt. En vinner er kåret.

Studentpolitikerne som for litt siden stod som fremmede med en armlengdes avstand, har funnet den vennskapelige tonen til Queens udødelige seiershymne. «Weeee aaarre the Chaaaampiooons, myy frieeend,» synges det av full hals, mens det danses og klemmes.

Men lykken er kort. Noen har jukset og seieren er annullert. Norske studentpolitikere er strenge sånn sett.

Juks

Vadim er ikke den eneste. Det viser seg at flere av deltakerne har et ess i ermet. Spillet har sklidd ut. Vinnerinstinkt og barnlig glede har tatt overhånd og Skare må gripe inn.

– Ok, hvem har jukset? spør hun med oppgitt stemme.

– Det var de som gjorde det! roper flere mens de peser og peker rundt seg.

– Er det sant at dere jukset? spør Skare.

Det tar litt tid før en og annen senker hodet og strekker en arm i været.

– Dere oppfører dere som femåringer! Ta dere sammen og spill skikkelig! formaner Skare så det virvler i løvet.

Nadya Nadin kommer til orde og vil forklare situasjonen:

– Jeg sprang etter og fanget han fyren der borte, sier hun og peker på en dresskledd studentpolitiker, før hun fortsetter:

– Jeg visste at han hadde en treer. Selv hadde jeg en tier, så jeg visste jeg ville vinne, men da han viste kortet hadde han plutselig en konge. Da ble jeg veldig skuffet, sier hun og lar øynene falle ned på sin tapende Ruter 10.

Venner for livet

Flere er oppgitt over at spillereglene ikke følges. Men den mest opprørte viser seg likevel å være Nadya:

– Nå er jeg bare sint. Vi er her for å samarbeide om demokrati og bekjempelse av korrupsjon. Hvordan kan vi komme noen steder når man oppfører seg som dette?

Skare vil på sin side ikke tolke korrupsjon inn i hva som skjer i spillet.

– De ble jo bare litt for engasjerte. De ville jo vinne. De fleste av deltakerne er rundt 17 år gamle. De synes bare det er artig å leke, sier Skare.

Et skittent spill synes heller ikke å være det som sitter igjen hos deltakerne etter at leken er over. På vei fra parken velger noen å plukke med seg gule lønneblader. Når deltakerne har kommet inn i lokalet igjen, deles bladene ut til de norske deltakerne. Med blå kulepenn på fuktig løv står en anerkjennelse av rang: «Friends for life.»