FN på lavt nivå

Pensumbøkene byttes ut med dress og sakspapirer når FN-sambandet inviterer til rollespill. Millioner skriker etter mat og medisiner i Sudan, men president al-Bashir har kastet alle hjelpeorganisasjonene ut av landet. Det er opp til studentene å løse problemet. I helgen utgjør de FNs sikkerhetsråd.

Russisk-burkinafasesisk allianse

– Jeg heter Nancy Young, sier «amerikanske» Amara M. Butt. Til vanlig studerer hun juss ved UiO, men i dag skal hun sikre at amerikanernes interesser blir ivaretatt i Sikkerhetsrådet.

De fleste deltagerne presenterer seg bare med sine nye alter ego. Korrekt antrukket i svart skjørt og høye hæler har Young sitt nye id-kort hengende godt synlig. Studenttilværelsen er ugjenkallelig byttet ut med politisk toppspill.

– Dette er både moro og lærerikt. FNs rollespill har egentlig mye til felles med jussen. Flere parter er uenige, og man møtes på en felles arena for å prøve å komme til enighet, sier hun.

Med nye, tildelte nasjonaliteter og identiteter er helgens målsetning klar: Å komme frem til en felles resolusjon som vil føre til økt stabilitet i Sudan. I seks uker har deltakerne jobbet intensivt med å forberede innlegg og strategi. Nå har spillet startet.

– Vi sendte ut lapper og ba de andre om å ikke klappe for USAs åpningstale. Og vi applauderte ekstra høyt etter at Russland hadde pratet. På denne måten viser vi hvem vi støtter, røper Reshaad Amra (23). Delegasjonen hans er skeptisk til de vestlige stormaktenes inntreden i regionen, og ser helst at de afrikanske landene får ordne opp på egen hånd.

Til vanlig studerer den Sør-Afrikanske utvekslingsstudenten økonomi ved UiO. Nå er han bare kjent som delegaten Pierre Bicaba fra Burkina Faso. Han slår oppgitt ut med armene.

– Burkina Faso! Folk vet ikke at vi eksisterer engang.

Lobbyvirksomhet over en lav sko

Det debatteres heftig om arrestordren the International Criminal Court (ICC) har utstedt på president al-Bashir skal utsettes et år. Presidenten anklages for folkemord på sivilbefolkningen i Sudan. Presidenten har svart på anklagene ved å kaste ut de humanitære organisasjonene.

Økonomistudenten Fredrik Werring (25) er oppgitt. Costa Rica er blitt anklaget for å være en bananrepublikk, og Werring synes at landet han representerer har lite reell politisk makt.

– Det ser ikke ut som om vi vil få gjennom vår hjertesak, som er å støtte ICCs tiltale mot presidenten. Vi ser et tydelig skille mellom de permanente medlemslandene med vetorett, og de andre delegasjonene. Noen er litt maktarrogante, sier han.

På gangen diskuteres det heftig for og i mot, frem og tilbake. Noen mener at vedtaket vil sikre roligere omstendigheter rundt fredsforhandlingene. Andre hevder at en utsettelse vil bety grønt kort for flere folkemord. Russlands delegasjon kjemper hardt mot arrestordren.

– Russland har svin på skogen selv, derfor ønsker de ikke å ta Sudans president. De frykter at det blir som å skyte seg selv i foten, og at de risikerer å havne på listen over statsledere som bør fjernes, sier Werring.

Delegatene napper stadig vekk takk i hverandre, og forlater møterommet for å konferere på gangen. Øyne og ører er på vidt gap, og ryktene svirrer.

– Det mest skremmende denne opplevelsen har lært meg, er at de viktige avgjørelsene tas på bakrommet. Når man kommer til møterommet er sakene i realiteten allerede avgjort, sier europastudierstudent Trygve Grønbekk (24).

– Som i kolonitiden

Strategiene finpusses før innspurten. De siste alliansene blir forseglet.

– Det er frustrerende, fortviler Reshaad Amra etter at Storbritannia har kastet delegasjonen hans ut fra et privat møte.

– Det er akkurat som i kolonitiden. Supermaktene tror de kan fortelle oss hva vi skal gjøre.

Avgjørelsens time er kommet. Det blir stille. Delegasjon etter delegasjon avgir sin stemme. De telles opp.

– Vi har mislyktes i å komme frem til en offisiell resolusjon, sier Sikkerhetsrådets president til slutt. Det er Russland som har brukt vetoretten. Etter at deres forslag til ny resolusjon ble nedstemt tidligere på dagen, har de bestemt seg for å stemme i mot hele resolusjonen. Folk rister på hodet. Er man tilbake på stedet hvil?

– Absolutt ikke. Det er et realistisk scenario at Sikkerhetsrådet ikke kommer til enighet. Og dette er et godt utgangspunkt for videre forhandlinger, sier Amara M. Butt.