Fristet med seg studiner til Eldorado

STUDERTE:Engelsk hovedfag med PPU fra Universitetet i Oslo

NÅR:1960-68

AKTUELL:Nylig pensjonert filmanmelder i Aftenposten

Det var VM-finalen i fotball mellom England og Tyskland i 1966 som fikk Per Haddal til å velge hovedfag i engelsk framfor tysk.

– Jeg var i München på et sommerkurs i tysk, og var veldig usikker på hvilket fag jeg skulle fordype meg i. På vei inn i ei brun kneipe i München bestemte jeg meg for at det laget som vant finalen skulle få mitt hovedfag. Etter ekstraomganger vant England 4-2, så da ble det engelsk, da. Faget kom seinere til å bli viktig for meg i yrkeslivet, forteller den pensjonerte filmanmelderlegenden.

Han ser tilbake på studietiden som en lærerik tid.

– I løpet av studiene lærte jeg meg viktig verktøy for å ta til meg kunnskap, noe jeg virkelig har fått bruk for seinere i livet. Jeg la til meg gode arbeidsrutiner, og lærte for eksempel at man ikke behøver å lese en hel bok for å få med seg essensen av den.

– Behøver man å se en hel film for å forstå den?

– Filmen tar ikke like lang tid å tilegne seg som en bok. Men når den skal anmeldes, må man alltid se den ferdig. Alltid.

I 1966 ble Haddals interesse for film formalisert ved at han begynte som filmanmelder i Vårt Land.

– Guro Rustad, som hadde ansvaret for filmanmeldelser i Vårt Land på den tida, lurte på om jeg kunne anmelde filmene på Eldorado og Sentrum kino. Filmanmelderne som arbeidet i avisa var leie av å se cowboyfilmer på Eldorado hver uke. Dermed kunne jeg se både «femmer’n» og «syver’n», møte opp på avisa klokka ni, og levere anmeldelsene halv elleve samme kveld. Utenkelig i dag, til tross for ny teknologi. Det var en travel og fin tid.

Med fri entré for to personer på Eldorado og Sentrum kino, ble Haddal populær på lesesalen.

– Jeg ble nok ekstra populær blant medstudentene med frikortet. Av og til fikk jeg til og med lurt med meg noen studiner på kino, med bespisning etter visningene.

Når Haddal ikke fristet studiner med seg til kinomørket, var han en flittig student.

– Det ble lange dager på lesesalen, jeg satt som regel fra tidlig om morgenen til klokka ble kvart over seks på ettermiddagen. Men ble klokka ti på halv sju fikk jeg kvalmefornemmelser.

– Du var ferdig med studiene i 1968, fikk du med deg noe av studentopprøret?

– Jeg var en rolig fyr, bodde hjemme hos foreldrene mine og hørte på Sinatra og Beethoven. Beatles ble foretrukket framfor Rolling Stones, så jeg var nok ingen rebell. Men jeg fikk med meg at det var uroligheter. Avlysningen av filmfestivalen i Cannes i 1968 gjorde inntrykk på meg.

Etter å ha fullført studiene, fikk Haddal en kort karriere som lektor.

– Etter kun et høstsemester som lektor på en ungdomsskole i Asker, ble det mye mer fristende å arbeide i avis. Jeg ble lokket til å arbeide i Vårt Land, der jeg fikk spesialisert meg på filmanmeldelser.

Haddal husker en særlig en scene fra tiden som student på Blindern.

– Det å se Arne Næss klatre på Niels Treschows hus var stort. Han var så smidig og elegant. Vakkert å se på, rett og slett! Men jeg fikk nok enda mer høydeskrekk av det, forteller Haddal, som siden har sittet godt plantet i kinoseter gjennom sitt yrkesaktive liv.