Gjennom ild og øl
SiO-pamper, ølglassknusende opprørske studenter og Norges eldste ribbevegger har satt sitt preg på Frokostkjellerens historie. Men nå er alle fulle og lykkelige.
– Det har vært en jævlig lang prosess, men nå er vi endelig i mål, forteller Axel Mørkved Thorsdal, styremedlem i Stiftelsen Frokostkjelleren.
Rett før jul holdt Frokostkjelleren åpent en uke for å teste sitt nye tilholdssted i den gamle gymnastikkbygningen i sentrum.
– Noen vil mene at det nesten er litt for proft?
– Jo da, betjeningen får lønn og vi har nok hakket flere dørvakter enn på en vanlig Blindern-kjeller, men tatt beliggenhet og ølpris i betraktning, forventer vi full brakke på fredager og lørdager. Da holder det ikke med tenåringer bak kranene som aldri har tappet før.
I tusen knas
Helt fra tidlig på 30-tallet har Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) drevet matservering på formiddagen og ølskjenking om kvelden i kjelleren i Urbygningen. Navnet Frokostkjelleren stammer fra denne tiden, da det spesielt var frokost som ble servert. Men tidlig på 90-tallet var studentene lei av det de mente var nedslitte lokaler og inneffektiv drift: «Studentsamskipnaden driver for dårlig. Se hvordan det ser ut. Her finnes ikke så mye som en hel voksduk, vi vil drive dette stedet selv», uttalte formann i juristforeningen Dag Herrem til Aftenposten i mai ’91. Helt selv fikk studentene ikke råde, men «Den såkalte velferdsorganisasjonen SiO ble mot sin vilje tvunget inn i et samarbeid med sine egne studenter», slik det beskrives i Juristforeningens krønike.
– Det var litt dårlig stemning på begynnelsen av 90-tallet. Selv om avtalen var at de skulle drive kafeen og vi drive ølserveringen, så ville de fortsatt ha litt kontroll på vår del av driften og ansatte en håpløs fyr som vi ble tvunget til å samarbeide med, forteller Dag Herrem.
– Er det sant at det ble «mistet» 50 ølglass i gulvet en kveld som et slags høydepunkt i konflikten?
Herrem humrer litt:
– Jo da, jeg husker den episoden. Det var bare 30 glass, og de skulle kastes uansett fordi de ikke passet i oppvaskmaskinen. Men de ble vel kanskje knust på en litt ufin måte. Poenget var at vi mente SiO drev det innmari dårlig, så vi konstruerte nok litt konflikter for å presse frem en løsning. Vi ble enige etter hvert, da, mye takket være ny sjef i Studentkafeene som var villig til å gi fra seg mer av styringen.
I november 1992 ble Stiftelsen Frokostkjelleren etablert med eneansvar for ølskjenkingen. Juristforeningen spyttet inn 200.000 i startkapital, og hele lokalet ble pusset opp på dugnad.
Ur-kjelleren
Etter 1000 dugnadstimer gjenåpnes Frokostkjelleren i januar 1993. Alle er glade og rektor Lucy Smith klipper silkebåndet og sier i åpningstalen sin som er gjengitt i Aftenposten: «Jeg er stolt over dere, og dypt imponert.»
– Vi tjente penger fra første dag og solgte nesten like mye øl som Samskipnaden i Trondheim det året, forteller Dag Herrem.
Det er dette lokalet – kjelleren i Urbygningen – alle kjenner som Frokostkjelleren. Lykken var fullkommen i 8 år. Men Urbygningen forfalt stadig, og sommeren 2001 skjenkes siste øl i den ærverdige kjelleren. Frokostkjelleren blir sendt ut på leting etter nye lokaler.
Reserveløsning
Løsningen blir lokalet i Tullins gate. Men det var ingen som var riktig fornøyd med sjakkbrettgulvet, den lave takhøyden og avstanden til fakultetet, for ikke å glemme det faktum som jusstudent Benedicte Malling trist påpekte i Universitas samme høst: «Her er det ingen kroker å kline i.» Tullinsgate skulle huse kjelleren til de nye lokalene i Gamle gymsal ble ferdige, men sommeren 2005 flyttet Universitetet ut av kontorene de hadde der og utleier ville da ikke leie ut til Frokostkjelleren lenger. Igjen ble kjelleren husløs, og det samtidig som arbeidet med oppussingen av Gamle gymsal trakk ut på grunn av freding.
– Dette er visstnok landets eldste ribbevegger, forteller Joachim Bang, jurist og tidligere daglig leder i Frokostkjelleren.
– Utbyggingen i gamle gymsal var i boks for flere år siden, men så ble alt fredet. Det er mye av grunnen til at det har tatt så lang tid og kostet så mye penger. Alt har blitt gjort i samarbeid med Riksantikvaren.
Løsningen på ribbeveggene er blitt å kle dem med pleksiglass.
Men nå, etter turbulente år og 14 millioner, er Frokostkjelleren endelig på plass i sin fulle prakt i nye lokaler. Juristforeningen har puttet inn to millioner, Universitetet gjennom Teknisk avdeling har bidratt med resten, og som øldrikkende student betaler du tilbake 1 krone til Universitetet for hver halvliter du heller ned. Sammenliknet med de nedslitte lokalene i Tullins gate er gymsalen blitt et rent underverk, selv om onde tunger mener at veluren på veggene kunne gjort seg vel så godt i en russebuss.
– Eller som kulisse i en Harry Potter-film, som jusstudent Knut Axel Wadet påpeker.
